Hjem og Skole

Hjem og Skole Utgave 3 2017

Hjem og skole presenterer aktuelt skolestoff for foreldre og lærere, og dekker grunnskolen fra 1. - 10. trinn.

Issue link: https://digital.findexaforlag.no/i/904330

Contents of this Issue

Navigation

Page 21 of 35

22 3/2017 Hjem og Skole hva dere skal gjøre. Selv om du har gode intensjoner, er det viktig å ha litt is i magen, slik at saken behandles på rett måte. Det samme gjelder også når du ønsker å informere foreldrene om noe. Snakk med eleven først. Bruke helsesøster mer Helsesista er ellers klar på at skolene bør bruke skolehelsesøster mye mer. Skolehelsesøster har en plikt til å samarbeide med skolen, men det er ikke like formalisert andre veien. Det er imidlertid viktig at elevene blir godt kjent og trygg på ham eller henne. Helsesøster bør derfor inviteres inn i klassen og det bør legges opp til et godt, tverrfaglig samarbeid. – Samtidig må helsesøster tørre å by litt på seg selv. Hun må ikke framstå som en stiv og skummel person, en som elevene ikke tør å ta kontakt med. Selv prøver jeg å bruke humor, lytte, ta dem på alvor og være deres stemme utad. Selve språket er også viktig. Jeg bruker aldri faguttrykk, men snakker enkelt, slik at de unge forstår, sier Tale Maria Krohn Engvik. For å få til alt dette er det selvfølgelig vesentlig at døra til helse- søster står åpen og at elevene ikke bare møter en «stengt-lapp». Det er langt fra nok når enkelte skoler kun har helsesøster til stede en halv dag i uken. Da hun selv tidligere jobbet på en barneskole, følte hun det var umulig å gå ute i friminuttene for å bli kjent med elev- ene, slik hun ønsket. Det var ikke tid til det, noe det absolutt burde være. Tabubelagte temaer Tilbake til snappene som Helsesista får, så klarer hun dessverre ver- ken å åpne eller svare alle. Hun åpner likevel mange. Noen ganger setter hun seg ned etter at barna er lagt og glemmer nesten tid og sted. Både det å svare og det å lage gode historier å legge ut er tidkrevende. – Jeg prøver å åpne så mange som mulig, men kan uansett ikke hjelpe direkte. Det jeg prøver på er å pushe dem videre til å gå til sin egen helsesøster, kanskje en lærer de stoler på, til foreldrene eller til politiet. En Snap er ganske anonym og ufarlig å sende. Da skriver jeg tilbake at nå har du øvd deg på meg, da klarer du å si det til andre. Det er tydelig at mange har høy tillit til meg, så da må jeg prøve å hjelpe dem videre, sier Tale Maria Krohn Engvik. Når hun legger ut historier, er det generelle ting, men ofte relatert til spørsmål hun får. Det er en rekke tabubelagte temaer som angår mange. Da forstår de unge at det gjelder faktisk ikke bare meg. De er ikke så alene om problemene som de tror – noe det er godt å føle på. En av historiene Helsesista la ut handlet om ei jente med en alkoholisert mor. Den traff mange. Bruker seg selv Hun prøver også å bruke seg selv når hun svarer og legger ut noe. «Opplever du som meg å være stressa og sliten, slik at du ikke klarer å konsentrere deg?», kan det hende hun spør. Da er det mange som svarer at de kjenner nettopp på det. En elev som lager trøbbel, kan dessuten ha store problemer hjemme, for alle ønsker egentlig å bli likt. – Igjen er det viktig at lærerne ser dette. Kanskje er ikke foreldrene så hyggelige som de virker. Vold og rus er et mye større sam- funnsproblem enn mange tror. Så ikke gi opp en elev som kan virke helt uinteressert. Fortsett å bry deg. Selv gikk jeg på Steiner- skolen. Der var det større fokus på at enhver elev skulle få utvikle seg i sitt tempo. Jeg tror det er viktig at vi skreddersyr skoleda- gen litt mer til hver enkelt elev, kommente- rer hun. Hun har videre noen råd til foreldre som lurer på hvordan de best kan kom- munisere med ungdom- men: – Senk pekefingeren, ikke si alt de skal eller ikke skal gjøre. Råd de ikke har bedt om er det uan- sett ikke sikkert de lytter til. Det er bedre å undre og reflektere sammen med dem. Husk også at alle gjør feil – og fortell dem det. Ofte er foreldrene de siste barna snakker med, fordi de er redde for å skuffe dem. – Altfor mange foreldre er mer opptatt av resultater enn handling, og at barna skal være så flinke. Kanskje spilte sønnen en kjempekamp, men mor eller far er bare opptatt av at det ikke ble mål. Da blir opple- velsen snudd fra noe bra til noe dårlig – og gutten føler seg mislykket. Barn er opptatt av at foreldre skal være fornøyde, men ofte til en altfor stor pris.

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Hjem og Skole - Hjem og Skole Utgave 3 2017