Hjem og Skole nr. 1/16

Les gratis digital utgave!

Hjem og skole presenterer aktuelt skolestoff for foreldre og lærere, og dekker grunnskolen fra 1. - 10. trinn.

Issue link: https://digital.findexaforlag.no/i/661279

Contents of this Issue

Navigation

Page 17 of 35

18 1/2016 Hjem og Skole Lærdom av mobbedommer Det er trist, og en fallitterklæring når mobbe- saker ender i retten, der ofrene ber om erstatning fra kommunen for et ødelagt liv. Når det først skjer, er det imidlertid viktig at vi trekker lærdom av dommene i det videre arbeidet mot mobbing. Tekst: ANETTE HAUGEN Hva kan vi lære av mobbedommer? Det var tema for andre del av fro- kostmøtet i Utdanningsdirektoratet, der seniorrådgiver Kjersti Botnan Larsen startet med å redegjøre for hvilke saker og dommer som har vært oppe. Vendepunktet kom med høyesterettsdommen i 2012 mot Kristiansand kommune. Før det hadde det vært umulig å vinne fram. Senere har vi hatt «Søgne-dommen», «Vestby-dommen» og «Malvik-dom- men». Hun gikk litt dypere inn i bakgrun- nen for dommen i Kristiansand, der mobbingen fant sted så tidlig som fra 1987 til 1993, da gutten som fikk erstatning gikk i første til sjette klasse. Det er skremmende i seg selv at det tar 20 år før man ser konse- kvensene av hva mobbing kan føre til og at det mobbede barnet ble fratatt livsjansene allerede i barne- årene og er arbeidsufør. Lang vei Kjersti Botnan Larsen påpekte at det ikke er noen lett vei å gå til sivilsak mot skolen og kommunen. Det er «Hva kan vi lære av mobbe- dommer?» du som må bevise at du har lidd et økonomisk tap, i de fleste tilfeller på bakgrunn av arbeidsuførhet. Du må påvise årsakssammenhenger, og saken må ikke være foreldet. Samti- dig må det bevises at kommunen er ansvarlig og har vært uaktsom. Det sentrale spørsmålet er: «Hva kunne eleven og foreldrene med rimelighet forvente at skolen skulle gjort for å stoppe mobbingen?» I «Kristiansand-dommen» var man- ge momenter oppe. Et av dem var at gutten begynte på skolen et år for tidlig fordi han var det vi i dag kaller evnerik. Han var liten og spe, og spe- siell også fordi han hadde «glassøye» etter en kreftsykdom. Han var et sart barn. Det har i flere saker vært brukt unnskyldninger som: «Dette burde barnet ha tålt. Barnet er for sart.» Men kan skolen fritas av den grunn? Siden denne saken skjedde såpass langt tilbake i tid, måtte man også ta hensyn til kravene i lovverket som eksisterte den gang. I dag har elev- ene sterkere rettigheter gjennom opplæringslovens paragraf 9a, som av mange kalles «elevenes arbeids- miljølov». Hvor mye kunnskap som fantes om mobbing, var også et element. Om de ikke hadde like mye kunn- skap som i dag, hadde blant annet to elever i Nord-Norge tatt sitt eget liv på grunn av mobbing. I tillegg hadde psykologen Dan Åge Olweus, som i dag er kjent for et av antimobbe- programmene skolene bruker, alle- rede da vært på banen. Så kunnskap fantes. Kristiansand kommune ble til slutt dømt, blant annet fordi det var helt tydelig at skolen kjente til mobbin- gen. Det hadde vært tema på møter med elever og foreldre, og både le- delse, kontaktlærer og PP-tjenesten hadde vært inne i bildet. Likevel var det ikke gjort nok. De hadde ikke greid å stoppe mobbingen.

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Hjem og Skole nr. 1/16 - Les gratis digital utgave!