Velferd

Velferd Utgave 3 2015

Magasinet Velferd er landets eneste uavhengige blad på velferdsfeltet og kombinerer aktuelitet og grundighet i en bred dekning av sosiale trygd, rehabilitering, attføring og arbeid og andre og andre velferdspolitiske temaer.

Issue link: https://digital.findexaforlag.no/i/508176

Contents of this Issue

Navigation

Page 15 of 43

16 NR 3-2015 | WWW.VELFERD.NO Knut Røed økonom, forsker, Frischsenteret, UiO Ada Ingrid Engebrigtsen sosialantropolog, forsker, NOVA Solveig Osborg Ose arbeidsmarkedsøkonom, SINTEF, avd. Helse VELFERDKOMMENTAREN Kåre Hagen Direktør ved forskningsinstituttet NOVA Norge har en raus sykelønnsordning, der kostnadene ved det enkelte fravær i hovedsak dekkes av staten. Det er det mange gode grunner for. Men en mulig «bivirkning» kan være at de som har størst mulighet til å forebygge og begrense sykefravær – arbeidstakere, arbeidsgivere og leger – anstrenger seg for lite for å gjøre nettopp det. Når det offentlige overtar ansvaret for utgiftene ved sykefravær oppstår det et behov for å kontrollere at dette ikke blir en sovepute for dem som faktisk kan gjøre noe med det. Dette er en viktig årsak til at det er utviklet et «sykefraværsbyråkrati» i Norge, med gjentatte legeerklæringer, rap- porter og møter. Et eksempel på denne type virkemidler er det såkalte Dialogmøte II. Dette er et møte som arrangeres av NAV etter omtrent 5-6 måneders sykefravær, der den syk- meldte arbeidstakeren innkalles til samtale sammen med arbeidsgiver og (i noen tilfeller) sykmeldende lege. Siktemålet er å finne fram til løsninger på arbeidsplassen som innebærer full eller delvis gjenopp- tagelse av arbeid, om nødvendig med til- pasninger i arbeidsoppgaver, arbeidstid og jobbkrav. Dialogmøtene virker! Har disse møtene noen hensikt? Hjelper de sykmeldte arbeidstakere tilbake i jobb? Sammen med mine kolleger ved Frisch- senteret, Simen Markussen og Ragnhild Schreiner, har jeg forsøkt å finne svaret på dette spørsmålet ved å analysere data for varighet av legemeldt sykefravær og av- holdte dialogmøter. Siden det ikke er tilfeldig hvem som deltar og hvem som ikke deltar på dialogmø- ter, har det ingen hensikt å sammenligne deltakere og ikke-deltakere direkte. I stedet utnytter vi at det over tid har vært stor variasjon i bruken av dia- logmøter mel- lom ulike fylker. I perioden 2009-2010 var det for eksempel tre ganger så sannsynlig å bli innkalt til dialogmøte hvis man bodde i Telemark som hvis man bodde i Østfold. Denne variasjonen kan vi bruke til å identifisere og anslå de reelle effektene av at slike møter arrangeres. Hvis dialogmø- tene er effektive burde vi se en litt sterkere tendens til gjenopptagelse av arbeid rundt det typiske tidspunktet for dialogmøte i Telemark enn i Østfold, alt annet likt. Våre funn tyder på at effektene er gan- ske store. For hvert møte som faktisk avhol- des, reduseres fulltids-sykefraværet med anslagsvis 19-20 dager. Omtrent halvparten av denne reduksjonen ser ut til å være en ren «innkallingseffekt», dvs. at den oppstår som en respons til selve møteinnkallingen. Innkallingen sendes vanligvis ut til både arbeidstaker, arbeidsgiver og lege ca. 3 uker før planlagt møtetidspunkt. Våre funn tyder altså på at dette innkallingsbrevet i seg selv «får ting til å skje», slik at arbeidet i en del tilfeller blir gjenopptatt allerede før møtet etter planen skulle vært avholdt. Lite tiltak med stor effekt Hvordan kan det ha seg at en møteinnkal- ling har slik effekt? Jeg tror dette må forstås i lys av at langtids sykefravær i noen tilfeller kan sette seg fast. Kanskje fordrer gjenopp- tagelse av arbeid at «noe» gjøres: En ubeha- gelig samtale må tas. En personalkonflikt må ryddes av veien. Arbeidsoppgavene må legges om. Eller produktivitetskravene må senkes. Det vil alltid være fristende å ut- sette denne type ubehageligheter en liten stund til – særlig når kostnadene ved en slik utsettelse i sin helhet betales av staten. Dialogmøtet kan i denne sammenheng gi alle tre parter – den sykmeldte, arbeids- giveren og legen – en liten, men tilsyne- Hvorfor virker dialogmøtene? Dialogmøter arrangert av NAV ser ut til å hjelpe sykmeldte arbeidstakere tilbake i arbeid. Kanskje trenger både arbeidstakere og arbeidsgivere en liten dytt for å bryte ut av et fastlåst «utsettelses-mønster»? «For hvert møte som faktisk avhol- des, reduseres fulltids-sykefra- været med an- slagsvis 19-20 dager.»

Articles in this issue

Links on this page

Archives of this issue

view archives of Velferd - Velferd Utgave 3 2015