Velferd

Utgave 2 2015

Magasinet Velferd er landets eneste uavhengige blad på velferdsfeltet og kombinerer aktuelitet og grundighet i en bred dekning av sosiale trygd, rehabilitering, attføring og arbeid og andre og andre velferdspolitiske temaer.

Issue link: https://digital.findexaforlag.no/i/482254

Contents of this Issue

Navigation

Page 19 of 43

20 NR 2-2015 | WWW.VELFERD.NO KRONIKK LIS ØSTERBØ, avdelingsdirektør Nav Forvaltning Troms NAVs bruk av arbeidsevnevurderinger er ment å avklare brukerens arbeidsevne for å tilby målrettede tiltak eller ytelser som kan gi flere brukere arbeid. I min master- oppgave i organisasjon og ledelse ved Uni- versitetet i Tromsø har et utvalg veiledere i NAV-kontor beskrevet hvordan arbeids- evnevurderinger praktiseres. De forteller at verktøyet i stor grad brukes for å avklare om brukere har rett til varig uføretrygd. Arbeidsevnevurderinger som løsning på NAV sin hovedutfordring ser med andre ord ikke ut til å ha virket etter intensjonen. Mine konklusjoner er basert på master- oppgaven der jeg ser nærmere på innførin- gen av arbeidsevnevurde- ring i NAV. (Hele oppgaven kan leses på Munin.no) Jeg er også utdannet jurist og har lang erfaring fra NAV både som saksbehandler og leder. En rettighet for brukerne Som en del av NAV sin oppfølgingsstrategi ble arbeidsevnevurderinger lansert i 2010. Den politiske og administrative ledelsen i NAV innførte arbeidsevne- vurderinger ut fra de samme intensjonene som lå til grunn for NAV-reformen, nemlig å få flere i arbeid og færre på varige trygdeytelser. Det var også en intensjon at man ønsket å gå bort fra et målgruppefokus og over på en mer individuell tilnærming til den enkelte brukeren (St. meld. Nr. 9 (2006-2007) Arbeidsevnevurderinger i NAV er både en arbeidsmetodikk og en rettighet for brukerne jf. NAV-lovens § 14 a. Ut i fra en organisasjonsfaglig tilnærming kan de ses på som en organisasjonsoppskrift (Røvik 1998). Jeg fant at det har skjedd flere endringer i eller oversettelser av denne oppskriften underveis fra ideen ble lansert til den nå er tatt i bruk Har blitt et pålegg For det første ble det be- sluttet at arbeidsevnevurderinger skal gjøres i alle saker hvor bruker har søkt arbeidsavklaringspenger og uførepensjon. Det vil si at det er gitt et pålegg og ikke opp til veileder å vurdere om det er nødvendig. For det andre ble det for de sakene som gjaldt uførepensjon besluttet at arbeidsevnevurderingene måtte gjøres etter en relativt omfangsrik mal. Malen baserer seg på et gammelt IKT system (arena), som er lite fleksibelt teknisk. I tillegg oppleves malen som dårlig når det gjelder systematikk. For det tredje ble det besluttet at disse sakene skulle gjennomgå ekstern kvalitetssikring etter en omfattende sjekkliste. Ordningen med kvalitetssikring fra såkalte «besluttere» har også vist seg å føre til relativt store samhandlingsutfordringer, og det medfører utvilsomt økt tidsbruk. En av informantene sa det slik; «det er ingenting som har skapt så mye rabalder i etaten …. som beslutter- ordningen og sjekklista…» Dette førte til en omfattende ressursbruk på saker som gjaldt uførepensjon hvor brukerne i liten grad er aktuelle for arbeid. Som en av mine informanter sa; «det er ingen god følelse .. jeg bruker tid på å tilfredstille systemet.. før jeg begynner vurderingen har jeg resultatet i hodet». I tillegg er det et faktum at dette pålegget kom samtidig med en uvanlig stor mengde brukere som var aktuelle for å søke om uførepensjon. Årsaken til dette var at disse brukerne da hadde mottatt tidsbegrenset uførestønad og deretter arbeidsavklaringspenger i maksimal periode. Nedprioritering av andre brukere. Det er trolig at ressursbruken på uføresakene har ført til nedprioritering av andre brukere som for eksempel de som er sykemeldt eller er i starten av en arbeidsavklaring. Disse brukerne kan dermed ha fått for liten oppfølging. Arbeidsevnevurderinger «Arbeidsevnevurdering er både en arbeidsmetodikk og en rettighet for brukerne.» Feilslått bruk av arbeidsevnevurdering i NAV Veiledere i NAV mener arbeidsevnevurderingene virker stikk i strid med intensjonen om å få flere i arbeid. De utrykker frustrasjon over lite hensiktsmessig bruk av verktøyet og etterlyser større innflytelse på når det skal brukes.

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Velferd - Utgave 2 2015