Norsk Fiskerinæring

Utgave 2 - 2020

Issue link: https://digital.findexaforlag.no/i/1219440

Contents of this Issue

Navigation

Page 88 of 131

89 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2020 Sundnes kommentar Etter å ha fulgt slyngveiene ut mot Portugals Cabo de la Roca, setter jeg fra meg bilen og går det siste stykket. På en så fin dag er man selvfølgelig ikke alene. Kinesere, nederlendere og franskmenn, ja hele verden ser ut til å strømme mot det europeis ke fastlandets vestligste punkt. I disse tider kunne man kanskje fundere over det å dras mot ytterpunkter. Men det er nok vel så mye havet, fyret og overgangen mellom det faste og det ukjente. Og for så vidt et opplagt sted å snu, selv om vi vet at portugi serne ikke gjorde det. De kastet loss fra det faste og kjente, fant veien jorda rundt og et stykke inn i fremtiden og bidro på sin måte til vår moderne verden. I et slikt perspektiv er det gan- ske så kort fra den portugisiske hovedstaden til landemerket i vest — og enda kortere fra strand stedet Estoril med sitt casino og mondene hotell. Nettopp til Estoril er det klippfiskverdenen strømmer i be- gynnelsen av fe bruar, fortrinnsvis norske produsenter og eksportører — som Gunnar Haagensen og Rita Karlsen, og portugisiske importører og produsenter som Fernando Alho og Goncalo Bastos. Fra Orkanger og Ålesund, Aveiro og Porto — og andre steder med blikk for klippfisk. Seminarsalen med marmorgulvet blir også et utsikts punkt, et for- søk på å etablere fast grunn for å skue inn i det ukjente. Portugal har nesten alltid vært der for norsk fiskeeks port, men er like fullt alltid i en overgang: Vi kan aldri vite hva som er i morgen og den som ikke følger med, har trolig ikke noe å gjøre i Portugal i morgen. Fullt så tradisjonelt er det nemlig ikke. «Good for you and the planet!» Portugals viktigste veiskiller de siste tiårene var Nellikrevo lusjonen i 1974 og EU-medlemsskapet i 1986. Det siste var blant annet utgangspunkt for veier av adskil- lig bredere og rettere slag enn de som svinger seg ut mot vestneset. Like fullt gir de nye flerfeltsveiene grunnlag for Portugals nærmest evigvoksende turisme — og for næringsliv og handel selvsagt. Turistlandet Portugal er likevel noe for seg. Utrettelige surfefølger, trek roner som har tatt veien fra Afrika, lag på lag med historie, gule trikker, blå fliser, myke viner og de stødige portugisernes døsige s-lyder gjør dette til favorittland for nordmenn og mange andre. I 2019 forventet «Verdens reise Bacalhau — alle tiders fisk Kapp Roca er det vestligste punktet på det portugisiske fastlan det, og dermed også det vestligste punktet på det europeiske. Nyskapingen Vestland blir halvsvensk i forhold. Turistene dras fra hele verden og bidrar på sitt vis til økonomien.

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 2 - 2020