Norsk Fiskerinæring

Utgave 2 - 2020

Issue link: https://digital.findexaforlag.no/i/1219440

Contents of this Issue

Navigation

Page 114 of 131

115 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2020 fra fra Provence Provence på tampen Bekymringer Bekymringer Googler man ordet «bekymret» får man litt over fem millioner treff. I de daglige nyhetsoppda- teringene fra annerledeslandet er dette utvilsomt det mest brukte ordet. Hva har skjedd med det hardføre folket der nord? De burde være herdet av snø, regn og storm, men er blitt en samling pingler som går rundt og bekymrer seg hele tiden. Selv om noe går veldig godt, f.eks. sjømatnæringen, greier media å lete frem noen som er bekymret. Alle gladsaker ender med å omhandle personer som ser mørkt på at det ser lyst ut. Det folk bekymrer seg for, er ting som ennå ikke har skjedd. Hva skjer med den svake krona, kan det bli trøbbel i Kina og hva hender med torsken? Er det siste gang vi ser den i Lofoten, eller svømmer den til Nordpolen og gjemmer seg under isen? «Joda, vi er veldig bekymret» synger koret av forskere og poli- tikere. Man kan sikkert være tøff i kjeften å hevde at dette er et i-lands problem. At man egent- lig har så lite å bekymre seg for i annerledeslandet, at man må finne på noe. Jeg tror — nei jeg er sikker på, at det har en annen og mye verre forklaring. Offentlig sektor i annerledeslandet er stor, mye større enn i mange andre land det vil være naturlig å sammen- ligne seg med. Etter hvert har jeg oppdaget, at de som job- ber i denne sektoren nærmest lever av å bekymre seg. Det er hovedgrun nlaget for deres eksis- tens. Ansatte i skatteetaten må bekymre seg for at det er mange som snyter på skatten. De som kontrollerer fiskerinæringen må hele tiden holde liv i historien om at fis kerne er kjeltringer. Dersom noen fra sosialvesenet står frem og forteller at har de fått bukt med de fleste sosiale proble- mene, er de uten arbeid. De forskjellige etater og tilsyn finansieres av staten, og må hele tiden passe på å være bekymret; veldig bekymret. De som greier å fortelle den mest dramatiske historien om hvilke prob lemer de sliter med, kan til og med få ekstra bevilgninger. Politikerne er nemlig i samme båt. Også de leter etter problemer. De stiller opp i intervjuer og forteller hvor bekymret de er, før alle avslutter intervjuet på samme måte: Slik kan vi ikke ha det! Tilbake til sjømatnæringen. Jeg gikk nylig gjennom en rekke medieoppslag som kunne rap- portere at havbruksnæringen går godt. Mange av oppslagene fortalte også om bekymringer. Det går bra, men i kjølvannet er det mange miljøproblemer og ikke minst alle baronene som henter ut store utbytter fra sine virksomheter. Gleden over at det går godt, drukner følgelig i en rekke bekym ringer kringkastet ut til folket. Historisk har folk langs nor- skekysten kjempet innbitt for å bygge næringsliv og skaffe seg et levebrød. Når sild og torsk i store mengder dukket opp, gle- det de seg og takket Gud. I dag er fort satt folk som har fått til noe og skapt verdier interessante for norske media. Mange vi høre deres historie. Men det går bare kort tid før media presenterer den negative siden av historien. Et eventuelt intervju avsluttes ofte slik: Jeg er meget bekymret! Tenk om en hel offentlig sektor hoppet rundt og jublet over at alt går strålende. Eller at de som kontrollerer uttak av fisk og lakselus jublende står frem i beste sendetid og forteller at pro- blemene er løst. Da hadde veien til nærmeste NAV-kontor vært kort. Vi har jo ikke bruk for folk som skal kontrollere problemer som er løst. Det vet selvfølgelig alle som jobber i offentlig sektor. De er avhengige av bevilgninger. Skal du jobbe i offen tlig sektor; vær konstant bekymret! Dette er i skrivende stund min eneste bekymring.

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 2 - 2020