Kondis

Kondis Utgave 2 - 2020

Kondis, bladet for norsk organisasjon for kondisjonsidrett – er en organisasjon for deg som er interessert i kondisjonsidretter som løping, langrenn, sykkel og multisport.

Issue link: https://digital.findexaforlag.no/i/1217688

Contents of this Issue

Navigation

Page 59 of 71

60 Kondis 2 • 2020 Hilde Gudem – kosthold Marte Lund – løps analyse, skader og skadefore- bygging Sondre Nordstad Moen – løping Mona Kjeldsberg – medisin, helse, trening Astrid Øyre Slind langrenn/ turrenn Arild Tveiten – triatlon og multisport Odd Arne Daljord – idrettsskader Ingrid Lorvik – sykling Spør ekspertene ved å sende ditt spørsmål til [email protected] SPØR EKSPERTENE Hva har vi igjen for å måle laktat? Spør Kondis-ekspertene Mange går rundt med spørsmål om trening, kosthold og skader enten de driver på med løping, langrenn, sykling eller multisport. Nå kan du få svar på det du lurer på ved å sende inn dine spørsmål til Kondis' ekspertpanel. Spør ekspertene ved å sende ditt spørsmål til [email protected] Vi har alle sett toppidrettsutøvere som får tatt laktatmålinger underveis i treningsøkta. De får beskjed av treneren om å ligge på en viss intensitet over en periode. Deretter tas lak- tatprøver for å sjekke at verdien ikke overstiger en grense. Av Marianne Røhme D ette er utøvere som presterer på et høyt nivå og som presser krop- pen maks i forhold til hva den kan klare å absorbere av trening. De er avhengige av å ikke ta seg ut mer enn at de rekker å bygge seg opp igjen til neste økt. Under hard trening der musklene ikke får tilstrekkelig med oksygen, brytes glykogenet i musklene ned til melkesyre som igjen spaltes i laktat og H+. Musklene kan selv bryte ned laktatet, men om en trener for lenge på for hard intensitet, vil ikke muskelen klare å bryte ned like mye laktat som det produseres. Dette fører til at det blir surere i musklene, og de klarer ikke å yte like godt som i begynnelsen av tre - ningsøkta. Laktatet tas opp i blodet og frak- tes til andre muskler i kroppen som ikke arbeider like hardt. Disse hjel- per så til med å bryte ned laktatet. Laktatterskelen Den belastningen du tåler før det hoper seg opp med laktat i blodet, kalles laktatterskelen eller din ana- erobe terskel. Det finnes flere som har spesia- lisert seg på å ta laktattester for å hjelpe utøvere til å finne sin ana- erobe terskel. Testen foregår enten på tredemølle, ergometersykkel eller på rul- leski på mølle, alt etter hvilken idrett du driver med. Under testen samler de inn data som hvil- ken hjertefrekvens du har, oksygenopptaket ditt, hastighet/watt og blodlaktat. Alle disse variablene blir brukt til å estimere din terskel, og videre hvilken puls du har når du trener i de ulike pulssonene. På den måten kan du få skreddersydd dine egne intensitetssoner. Din anaerobe terskel vil imidlertid endre seg med hvilken form du er i. Det kan derfor være nyttig å gjenta testen innimellom for å justere intensitetssonene. Viktig å sette opp riktig økt – Den beste måten å styre treningen på er å sette opp riktig øktmodell. Det betyr at du har en hensiktsmessig draglengde, pause og antall repeti - sjoner i forhold til ønsket trenings- intensitet. Under gjennomføringen er puls, laktat, fart/watt og følelsen underveis gode indikatorer på at treningen blir utført som planlagt, sier professor i treningsvitenskap, Espen Tønnessen, ved Høyskolen Kristiania. Han er imidlertid skeptisk til at alle skal drive med måling av laktat på seg selv underveis i treninga. – For å ha noe igjen for laktat - målingen må en vite at en måler riktig laktat. Det krever at en har kompetanse om laktatmåling. Dersom prøven ikke blir tatt riktig, og den for eksempel blir forurenset av svette fra huden, vil laktatverdien bli høyere enn hva som er reelt. Videre har det også betydning hva utøveren har trent og spist før den aktuelle treningen. Og sjøl om en prøve er tatt riktig, må en i tillegg vite hvordan en skal tolke resultatet. Det er ikke tilstrekkelig å ta en måling og tro at den gir svaret. Verdien må sees i lys av prøven før og etter, og ikke minst den individuelle evnen til å produsere laktat, sier han. Espen advarer mot å sammenligne laktat - verdier. – Disse er individuelle, og mosjonister har ikke samme forløp som toppidrettsutøvere. Laktat er et godt mål, men det kreves at det gjø - res riktig og at verdiene tolkes rett, sier han og legger til at det er helst ved kontinuerlig arbeid og lange intervaller opp til omkring anaerob terskel (I-sone 1-4) at laktatmålinger underveis i økta har verdi. Ved høyere intensitet (I-sone 5) har den mindre verdi. Kostbar parameter Det å måle laktat krever at en har laktatmåler og utstyr for dette. – Det blir fort kostbart, og om en måler feil, fører det gjerne til at en gjør økta dårligere istedenfor bedre. Det er viktig at en ikke stoler for mye på én parameter, men at en ser dette i sammenheng med puls, watt, fart og opplevd anstrengelse, sier han. Espen mener at de som har mest glede av å drive laktatmåling, er de som konkurrerer på et høyt nivå og som balanserer på en knivs - egg med tanke på treningsbelastning. Videre kan unge utøvere som satser, og som trenger hjelp til å finne terskelfølelsen, ha nytte av å få veiledning ved laktattesting gjennom tre - ningsøkta. – Disse har også et støtteapparat rundt seg som har høy kompetanse på laktatmåling. Mosjonister har mer igjen for å lage seg gode øktmodeller. De kan bruke laktattesting til å finne sin laktatprofil og hvilken puls de bør trene på. For mosjonister er laktatmåling i hverdagen å bruke pengene sine på feil ting, mener professoren. Kritisk: Professor Espen Tønnessen anbefaler mosjonister å bruke pengene på andre ting enn lak- tatmålere. (Foto: Høyskolen Kristiania)

Articles in this issue

Links on this page

Archives of this issue

view archives of Kondis - Kondis Utgave 2 - 2020