Kondis

Kondis Utgave 2 - 2020

Kondis, bladet for norsk organisasjon for kondisjonsidrett – er en organisasjon for deg som er interessert i kondisjonsidretter som løping, langrenn, sykkel og multisport.

Issue link: https://digital.findexaforlag.no/i/1217688

Contents of this Issue

Navigation

Page 31 of 71

32 Kondis 2 • 2020 TRENING OG KOSTHOLD Den vanskelige vektbalansen Går helse (alltid) foran prestasjon? De aller fleste kan gi det politisk korrekte svaret på spørsmålet, men det er ikke all- tid like lett å etterleve det i praksis. Av Ane Korsvold T oppidrett handler om marginer, og centimeter eller millisekunder kan avgjøre om du tygger på en medalje eller biter i det sure eplet etter en konkurranse. Man kan bli villig til å strekke seg langt for å bli det lille hakket bedre enn konkurrenten, og detaljer som bedre glid, lettere sko, raskere utgang fra blokka eller mindre luftmotstand blir viktig. Vekt er også en faktor som kan skille vin- nere fra de andre på resultatlista, og i noen idretter kan kroppsvekt ha så stor betydning at utøverne ligger på ei nedre grense der lav vekt balanseres opp mot kroppens evne til å prestere. For andre er det ikke en ønsket effekt å gå ned i vekt, men de gjør det fordi det er vanskelig å kompensere det høye aktivitetsni- vået med nok mat og energi. Uansett om det er en intensjon eller en uønsket konsekvens, er ikke vektnedgang og/eller utilstrekkelig energitilførsel noe som lar seg kombinere med toppidrett. Godkjent helseattest eller startnekt De norske særforbundene for ski, skiskyting, friidrett og orientering praktiserer ordningen med helseattest for sine utøvere. Attesten er en godkjennelse av at utøveren er «frisk nok» til å representere forbundet. Den består av to deler; egenerklæring og skjema utfylt av fastlege. Disse gir en vurdering på flere para- metere, blant annet sykdomshistorie, hjer- te- og lungefunksjon, bruk av medisiner og kosttilskudd, matinntak, eventuelt anstrengt forhold til mat, vekthistorie og tanker om kropp og vekt. Spiseforstyrrelser og vektproblematikk i idretten er et stadig tilbakevendende tema, og ble igjen aktualisert i starten på skisesongen 19/20 da to profilerte utøvere fikk startnekt av skiforbundene i henholdsvis Norge og Sverige. Det ble ikke gitt nærmere forklaring enn at kravene i helseattesten ikke var opp- fylte, men det satte i gang en diskusjon rundt (lav) vekt i toppidretten, og dermed også balansen mellom næringsinntak, trenings- mengde og restitusjon. Sunn Idrett for alle unge I samarbeid med Olympiatoppen er det orga- nisasjonen Sunn Idrett som har utviklet ord- ningen med helseattest. Sunn Idrett er et sat- singsområde i Norges idrettsforbund med mål om å fremme sunne idrettsmiljøer gjennom å spre kunnskap og skape gode holdninger knyttet til mat, kropp, helse og prestasjon. Deres viktigste budskap er at «helse går foran prestasjon». Det ble først etablert som et prosjekt i 2008 under navnet Sunn Jenteidrett, men har siden 2016 hatt sitt nåværende navn der også gutter er inkludert i målgruppen. Sunn Idrett når ut til over 30 ulike idretter, og årlig holdes 300 foredrag, undervisninger og workshops til unge utøvere, foreldre og trenere. Samtidig som de vil formidle mat - glede, jobber de for å skape større åpenhet og kunnskap om spiseforstyrrelser i idretten slik at utøvere som strever kan bli fanget opp på et tidlig tidspunkt. Utfordrende å spise nok Energibehovet til idrettsutøvere varierer mye og vil være avhengig av flere faktorer som kroppens størrelse og sammensetning, type idrett, treningsmengde og intensitet. All form for aktivitet og trening øker behovet for energi utover kroppens grunnleggende behov, uansett om man er mosjonist eller utøver på høyere nivå. For en mosjonist som trener moderat noen timer i uka går dette fint, for man har tid til å restituere og spise godt, og eventuelt «hente inn» et kaloriunderskudd mellom øktene. For en toppidrettsutøver kan det derimot bli en utfordring å få i seg nok energi mel - lom øktene. På en dag med hard trening kan energibehovet øke til det dobbelte av et nor- malt dagsbehov, og i harde treningsperioder kan energibehovet, spesielt for utholden- hetsutøvere, komme opp i 5-8000 kilokalo- rier per dag. Det sier seg selv at et energibe- hov på to til fire ganger så mye som det en vanlig mosjonist har, tilsvarer store mengder mat, og det kreves derfor god planlegging av dagens måltider. På harde treningsdager vil man nesten ikke kunne få i seg for mye. Marianne Strand-Udnæseth som er kli - nisk ernæringsfysiolog med spesialkompe- tanse på idrettsernæring og spiseforstyrrel- ser, er også fagansvarlig for Sunn Idrett i Norges idrettsforbund. På spørsmål om hvor stort omfanget av vektproblemene i norsk idrett er, og hvilke idretter eller grupper som er mest sårbare, svarer hun: – Overdrevent fokus på kropp og vekt har blitt et samfunnsproblem og vil forekomme i de fleste idretter, men vi ser et større fokus på vekt i idretter der vekta kan påvirke presta - sjonen, som i utholdenhetsidretter, vektklas- seidretter og estetiske idretter. Norsk fors-

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Kondis - Kondis Utgave 2 - 2020