Kondis

Kondis Utgave 2 - 2020

Kondis, bladet for norsk organisasjon for kondisjonsidrett – er en organisasjon for deg som er interessert i kondisjonsidretter som løping, langrenn, sykkel og multisport.

Issue link: https://digital.findexaforlag.no/i/1217688

Contents of this Issue

Navigation

Page 25 of 71

26 Kondis 2 • 2020 LØPSDISPONERING Hvordan oppnå best mulig resultat i gate- og baneløp? Å gjøre gode løp på bane og gate er avhengig av flere faktorer. Negativ splitt på maraton er en kjent sak som de fleste har hørt om, men løpsdisponering er like viktig på kortere distanser. Denne artikkelen beskriver elleve punkt for optimal pre- stasjon med hovedvekt på løpsdisponering. Av Bjarne Vad Nilsen I langrenn har mange fulgt etter Bjørn Dæhlies prinsipper om at «en dag holder det helt inn», det vil si åpne rimelig hardt. Dette ser vi sta- dig i langrenn på alle nivå – selv om det viser seg at en mer moderat åpning ofte lønner seg. Forskjellen på langrenn/sykkel og løp er flere, men i løp har man ikke mulighet til å restituere tilstrekkelig i utforbakker. Denne taktikken er derfor helt dødfødt i løp over 800 m. Alt for mange løpere opp igjennom histo- rien har trolig endt opp med dårligere person- lige rekorder enn de kunne hatt fordi de ikke disponerte løpene på en god nok måte. Å løpe med optimal disponering er ikke lett, men ikke umulig om en tar hensyn til blant annet følgende faktorer: a) Man må kjenne seg selv godt og ha god fartsfølelse i forhold til dagens form. b) Ikke henge med bedre løpere for lenge selv om det er fristende. c) Ta taktiske vurderinger, blant annet i for- hold til vind, motbakkekapasitet og nytten av å ligge i rygg / hjelpe hverandre å dra i front. De som blir skremt av modellen i Figur 1 kan bare slappe av, for i artikkelen dropper jeg avanserte formler for kinetiske og kinema- tiske beregninger og skriver heller basert på trenererfaring kombinert med vitenskapelig belegg. De som er spesielt interesserte kan heller lese boken «The Secrets of running» av Van Dijk & Van Megen. Veldig mange tema blir beskrevet kort, men boken er også en indirekte reklame for Stryd Power. Krevende kunst Jeg skal i stedet presentere 11 punkter løpere bør være bevisst på, og planlegge godt i for- hold til, hvis det skal presteres bra. Dette er kjente saker for gode løpere, og overhodet ikke noe nytt. Men mange mosjonister har trolig mye å hente på flere punkter, spesi- elt løpsdisponering som er hovedpunktet i denne artikkelen. Alle punkter er allikevel noe alle bør være klar over på alle løp. I Strindheim har jeg analysert haugevis av løp av både klubbens egne løpere og andre løpere de siste årene. I forhold til løpsdisponering på 3000 - 10 000 m er det enda ingen som har klart å motbevise teorien i punkt 3. Det kommer heller trolig aldri til å skje. Allikevel ser vi stadig løpere som åpner for hardt. Finnes det en løsning på dette? Ja, vi kan lære av de beste. Fysiologien er lik for alle uansett nivå, og derfor vil prinsip- pene gjelde alle. Verdensrekordene på 3000, 5000 og 10 000 m sier litt om hva som kan være optimalt selv om det perfekte løp er en krevende kunst. Rent fysiologisk er det ikke noen tvil om hva som i teorien er optimalt. De som vil utfordre fysiologien kan bare prøve, men det er trolig bortkastet. Ådne Søndrål som var en typisk mellomdistanseløper på skøyter, for- søkte intervallpreg på 5000 m med vekselvis hurtigere og «rolige» runder/perioder. Som ventet ble totaltiden dårligere enn ved å gå rimelig jevne runder. Dette var på skøyter der farten ikke reduseres like hurtig som i løp hvis man «girer ned». Så «intervallpreg» eller variabel fart vil uansett ikke være nyttig på noen løpsdistanser fra 1500 m og oppover. A trene på fartsvariasjoner for å være godt forberedt til mesterskap/konkurranser der farten er variabel, kan likevel være nyttig. Noen tåler variabel fart bedre enn andre. Hvor lett det er å trene seg opp til å tåle fartsva- riasjoner, er usikkert, men det er uansett noe man bør finne ut av. 1. Bra form Ha god grunnform etter å ha trent bra over tid. Dette er for øvrig et punkt som krever en egen lang artikkel. Her er noen stikkord: • trene bra over flere år, dvs. vektlegge mengde, maxlass-trening og trening i mål- fart i prioritert rekkefølge. • ha mange meter i konkurransefart i krop- pen inn mot sesongen og slik kjenne denne farten eller belastningen i kroppen både der det er flatt og motbakke. Figur 1: Mekanisk løpsmodell Van Dijk & Van Megen, 2017. Bjarne Vad Nilsen er fysioterapeut av yrke og er for tida trener for mellom- og langdistan- seløperne i Strindheim. Han har sjøl løpt 10 km på 32.07 og halv- maraton på 1.10.04 på relativt beskjeden treningsmengde. 53-åringen har i en årrekke trent både toppidrettsutøvere og mosjonis- ter og har mange tanker om hva som skal til for å få ut sitt beste. Om artikkelforfatteren

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Kondis - Kondis Utgave 2 - 2020