Norsk Fiskerinæring

Utgave 1 - 2020

Issue link: https://digital.findexaforlag.no/i/1208685

Contents of this Issue

Navigation

Page 92 of 131

93 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2020 ferdigsnakka! med Thorvald Tande Magnar Pedersen Pedersen Magnar Pedersen (64) har en lang karriere bak seg i sjømatnærin- gen. Han er utdannet fiskeriøkonom fra Høgskolen i Bodø (1980) og har studert sosialøkonomi ved Universitetet i Tromsø. Han var ass. direktør i Norges Råfisklag og konsernsjef i Nergård før han i 2013 ble direktør for Sjømatdivisjonen i Nofima. Mange har lansert forslag om hvordan man kan redusere omfanget av ulovligheter, uten at det ser ut til å ha løst problemet. Noe av det siste Per Sandberg gjorde før han gikk av som fiskeriminis- ter var å oppnevne det såkalte «Fiskekontrollutval- get» 15. juni 2018. Utvalget hadde ti medlemmer, med Nofima- direktør Magnar Pedersen som leder. Mandatet var å gi råd om en fremtidig ressurskontroll som kan bidra til etterlevelse av fiskerilovgivningen. Utvalget fikk tre hovedoppgaver: 1) Å utforske hvordan ny teknologi kan møte kravene til korrekt ressursregistrering og annen dokumentasjon som markeder og myn digheter krever. 2) Å vurdere roller, ansvar og kompetanse i fremtidens ressurs kontroll. 3) Å påpeke nødvendige behov for regelverks- endringer. Utvalget avga sin rapport 29. november 2019, og den er nå ute på høring. Høringsfristen er 4. mars i år. Enn så lenge må vi altså vente i spen- ning på næringens reaksjoner. I ventetiden har vi funnet plass til et intervju med Magnar Pedersen. Vi startet med å spørre om hvorfor han takket ja til oppgaven med å lede utval get. — Når man får en slik forespørsel, er det van- skelig å si nei. Mer komplisert var det ikke. Dette er et tema som opptar meg mye. — Var du på noen måte engasjert i arbeidet med å plukke ut medlemmene? — Nei. Utvalget var ikke partssammensatt, men hadde også nærin gasaktører som medlem- mer. Per William Lie er skipper og medeier i Lie-gruppen, Vårinn Lassesen er både engasjert i fiskeflåte og fiskeproduksjon og Ørjan Nergaard er råstoffsjef i Lerøy-konser net som eier trålere og landanlegg. — Hvordan foregikk arbeidet i utvalget og hvor mange møter hadde dere? — Vi hadde totalt 12 møter i løpet av vel ett år. 10 av møtene foregikk i Oslo, ett i Tromsø og ett på Myre der vi også besøkte bedrifter og båter. Mange av møtene omfattet høringer med repre sentanter for organisasjo- nene i næringen, ulike offentlige myn digheter, teknologibedrifter og forskningsmiljøer. Disse hørin- gene dannet grunnlaget for arbeidet i utvalget og den rapporten vi avla i slut- ten av november. — Var tidsfristen for kort? — Først fikk vi en frist som reelt sett ga oss godt under ett år. Den fikk vi utvidet noe. Det var likevel hektisk aktivitet, spesielt de siste månedene. Vi hadde heldigvis et meget dyktig sekretariat som sto på og fikk produsert rappor- ten innen fristen. — Hvordan vil du oppsummere arbeidet i utvalget? — Det gikk veldig bra. Utvalget besto av dyktige personer med ulik bakgrunn, kompe- tanse og vinklinger. Jeg er godt fornøyd både med innsatsen og resultatet. Det var stort sett full enighet om hovedlinjene i våre forslag. De få dissensene er omtalt i rappor ten. — Hvilken sak skapte størst internt ue- nighet? — Omreg- ningsfaktoren i torskefiskeriene. Den skapte en god del disku- sjon, kanskje mest når det gjaldt selve tilnærmingen til problemet. — I hvilken grad disku- terte utvalget omfanget av ulovlighetene? — Vi var ikke en gransknings- kommisjon. Med utgangspunkt i for sknings- rapporter, risikovurderinger fra offentlige myndigheter og innspill som vi blant annet fikk i høringene, var det selvsagt diskusjoner om hvordan overtredelser kan skje. Vi hadde også en gjennomgang av anmeldte saker og hvilke reaksjoner disse har fått. Utover det hadde vi ikke noe grunnlag for å diskutere hvor mye Enten vi liker det eller ikke; alt tyder på at det svindles mer enn godt er i fiskerinæringen. Norske fiskere tror at så mange som 60 prosent underrap- porterer sine fangster. Seks av ti fiskere driver i så fall ulovlig. Og det tror fis- kerne selv! I dag er det alt for enkelt å svindle. Den fysiske kontrollen ved lan- ding er så godt som ikke-eksisterende, og etter at fisken er kommet på land og i produksjon er det i realiteten for sent. Slik kan det ikke fortsette! Fjoråret ga tidenes mest lønnsomme skreisesong, og fiskeridirek toratet gjennomførte over 500 kontroller av torskefiskeriene. Men med dagens struktur i næringen er det umulig å få et sikkert kontrollsystem basert på fysiske kontroller av statlige inspektører, mener Fiskerikontrollutvalget. Det er rett og slett for mange landinger spredt på for mange steder.

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 1 - 2020