Norsk Fiskerinæring

Utgave 1 - 2020

Issue link: https://digital.findexaforlag.no/i/1208685

Contents of this Issue

Navigation

Page 9 of 131

10 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2020 VI SKJØNTE AT DET NÆRMET SEG. De siste dagene ble det stadig vanske- ligere å få kontakt med far. Han lå mest og døste — drakk litt saft, forsikret at han hadde det bra, lurte på hvordan det gikk med annonsesalget — det gjorde han alltid — og gled så inn i søvnen igjen. Søndag morgen femtedag jul ble det helt stille. Døden kommer brått. Og den er så ugjenkallelig, så ubarmhjertig definitiv. Selv om far ble en gammel mann, selv om han sovnet stille inn uten smerter eller med angst — ja selv om han fikk en død som de fleste av oss kan ønske seg, er det vondt å tenke på at han er borte. Siste ord til far er sagt. Siste ord om han tilhører en fjern fremtid. I den for- stand at vi mennesker lever videre som erin dringer og minner, har far et langt og godt liv foran seg. Han var en mann det var svært lett å like — en mann som vil leve videre ikke bare i tankene til oss i den nærmeste familien, ikke bare her på Eidsvoll, men langs hele norskekysten. Far kjente mange. Og etter et langt liv som redaktør og fiskeripolitisk kommenta- tor var det nok enda flere som følte at de kjente han! Hyggelig meldinger fra hele fiskeriNorge har strømmet inn de siste dagene. Det har varmet å oppleve hvor mange som har gode minner om far. FAR BLE FØDT I FISKEVÆRET Nordre Bjørnsund i Ytre Romsdal 11. august 1925. Faren, som også het Thorvald, var det vi kan kalle væreier, og drev fiskemot- tak, landhandel og postkontor. Han var en respektert mann både på Nordre Bjørn- sund og i fiskerinæringen. Far hadde en fin og trygg oppvekst. Det manglet ikke på noe, og i 1929 fikk han også en søster — Kirsten. Hver sommer reiste de to barna sammen med sin mor Solveig til Risør på besøk hos bestefor eldrene der. Krigen var en vanskelig tid. Men på Nordre Bjørnsund — en liten halvtime med båt ut fra fastlandet, endret den ikke så mye på hverdagen. Rett nok var det stasjonert en kontingent tyskere på fyret, men ellers gikk livet stort sett sin vante gang. Etter barneskolen på Bjørnsund, tok far først realskolen på Kleive like innenfor Molde, og så artium i Molde i 1945 i det første russe kullet etter krigen. Deretter dro han til Oslo for å studere sosialøkonomi. Far var ingen ivrig student. Hver vår pakket han alle sakene sine og reiste hjem til Bjørnsund fast bestemt på å be- gynne i familie bedriften. Hver høst sendte bestefar han like bestemt tilbake til Oslo og Blindern Studenterhjem med klar beskjed om å fullføre studiene. Bestefar var en fremsynt mann. Virksomheten på Minneord om far! Far vokste opp på fiskeværet Nordre Bjørnsund i Ytre Romsdal. Han likte verken å fly eller reise med båt, og var der svært sjelden. Men han fulgte nøye med på alt som skjedde på Bjørnsund, og likte veldig godt at barn, barnebarn og olderbarn brukte øya som ferie paradis. (Foto: Thv)

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 1 - 2020