Kondis

Kondis Utgave 1 - 2020

Kondis, bladet for norsk organisasjon for kondisjonsidrett – er en organisasjon for deg som er interessert i kondisjonsidretter som løping, langrenn, sykkel og multisport.

Issue link: https://digital.findexaforlag.no/i/1203600

Contents of this Issue

Navigation

Page 73 of 87

74 Kondis 1 • 2020 ANNERLEDESLØPEREN 2019 er tilbakelagt. For mange innebærer dette et nytt tiår. For meg betyr det slutten på mitt første tiår som løper. Av Cristina Pulido Ulvang S om for mange andre så var det mange vanskelige følelser forbundet med oppstarten min, som foregikk i 2009. Trodde jeg virkelig at jeg ville kunne løpe? Det ble en skikkelig boost da jeg fullførte mitt første 10 km-løp kun to måneder senere. Jeg forsto raskt at loggføring på nett var nyttig, og at løpsdelta- kelse motiverte til trening. Da vinteren kom, trakk jeg inn i trenings- senteret, og oppstarten på våren var tung. Så vondt det var for lårene å treffe asfalten igjen! Dette var også en vanskelig tid da jeg hadde gjennomgått en spontanabort, og jeg klarte ikke å delta på noen vårløp. Viljen var jo der, og jeg fikk til en grei treningssesong og et par løp etter hvert. På det siste presterte jeg langt under forventet, til tross for at det hadde gått bra under treningen. Forklaringen kom fort – jeg var gravid. Ettersom jeg har høyrisikosvangerskap, klarte ikke ønsket om å trene å overvinne trangen til å være forsiktig. Da ble løpskarrieren mid- lertidig lagt på hylla. Det var ikke lett. Første gang mannen deltok i et løp uten meg, ønsket jeg inderlig at jeg var med, og jeg begynte å ane at jeg var på vei mot en positiv endring. Modig nok Tre år etter den forrige konkurransen var jeg på plass igjen. Det var ikke lett å starte på nytt, men denne gangen visste jeg at det var mulig. Nå stoppet jeg ikke, og jeg trente jevnt og trutt på mølla om vinteren og ute da våren kom. Jeg meldte meg på omtrent alt jeg kom over av løp. Snart ble jeg modig nok til å melde meg på halvmaraton, og jeg fullførte med et resultat jeg var fornøyd med. Jeg var derimot misfornøyd med manglen- de fremgang ettersom vintrene hadde satt en stopper for uteløpingen. Den aktive markeds- føringen av et vinterløp og informasjonen om skotøy fra sponsoren ga meg kunnskapen jeg trengte til å finne frem til gode piggsko og begynne som helårsløper. Dette førte i sin tur til at jeg meldte meg på flere lengre løp, til og med maratoner. Dette krevde vintertrening, og de lange timene på isen førte til at jeg pådro meg plantar fascitt. Det tok hele 9 måneder før jeg ble smer- tefri, og opptreningen tok derfor noe tid. Det hjalp heller ikke at flere av løpene på slutten av tiåret gikk under veldig varme forhold, så pre- stasjonene svarte ikke til treningen i forkant. Tilbakeblikk Jeg ser nå at staheten min har vært en stor fordel i forhold til løpingen. Jeg begynte nok for sent og har antakeligvis ikke egenskapene til å oppnå stor fart, men jeg er utholdende. Det er ikke tvil om det når jeg ser tilbake på terrengløpet i fjor der jeg brukte dobbelt så lang tid som jeg hadde forventet. Jeg bet ten- nene sammen underveis og tvang meg selv til å fullføre til tross for vanskelige løpeforhold. Jeg har ikke hatt den store utviklingen i farten, det skal jeg innrømme. Jeg tror virke- lig at jeg fortsatt har en del å hente, til tross for alderen. Men grunnarbeidet må gjøres, og dette er krevende. I fjor deltok jeg i et par løpeutfordringer i en nettgruppe der jeg er medlem, og jeg løp jevnlig på en bane i nær- miljøet. Det hjalp veldig på farten, så det er noe jeg har tenkt å fortsette med. Jeg har også for første gang klart å gjennomføre en vinter- intervalløkt ute i gatene her jeg bor, så jeg ser gode muligheter for fremgang. Det viktigste som har skjedd dette tiåret, er den gradvise endringen i synet mitt på løpingen. I starten hatet jeg aktivt løpingen og gjorde det kun for å overvinne meg selv. Etter hvert ble det til en vane. Jeg likte det fortsatt ikke noe særlig, men det ble stadig enklere å komme seg ut av huset. Det er først de siste par årene at dørstokkmila har forsvunnet. Jeg ble sjokkert nylig da jeg innså at jeg ikke opp- lever turene som spesielt vanskelige lenger – bortsatt fra bakker og når jeg gjør en skik- kelig innsats og presser meg. Og jeg er alltid fornøyd når jeg er ferdig. Budskap til meg selv Om jeg skulle ha gitt meg selv noen råd, ville jeg ha sagt at «dette klarer du». Jeg ville ha fortalt at det er ingen som ser på deg når du trener, så du trenger ikke å føle deg dum. Alle har nok med sitt. Likeledes vet man ikke hva andre strever med. Kanskje har den tilsynela- tende veltrente personen ved siden av deg på startstreken en kneskade eller sliter med noe annet? Jeg ville også ha fortalt meg selv at de fleste har lignende opplevelser underveis i et løp, uansett sluttid. I tillegg ville jeg ønsket å formidle hvor mye man har å tjene på å fokusere på det positive Godt nytt tiår Godt nytt tiår Vinner: Artikkelforfatteren var lettet og glad etter å ha gjennom- ført Oslo Maraton for første gang. (Foto: Tor Christian Ulvang)

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Kondis - Kondis Utgave 1 - 2020