Kondis

Kondis Utgave 1 - 2020

Kondis, bladet for norsk organisasjon for kondisjonsidrett – er en organisasjon for deg som er interessert i kondisjonsidretter som løping, langrenn, sykkel og multisport.

Issue link: https://digital.findexaforlag.no/i/1203600

Contents of this Issue

Navigation

Page 24 of 87

25 Kondis 1 • 2020 UNDER LUPEN Hva innebærer egentlig prestasjonene vi ser på tv, leser om i avisene, hører på radiosporten eller blir gjenfortalt fra venner og bekjente? Får vi en reflektert forståelse gjennom disse kanalene? Hvor raskt er egentlig «sinnsykt raskt» og «sjukt imponerende»? I spalten Under lupen studeres ulike prestasjoner med lupe for å kunne oversette de til menneskelige termer. Slik gir vi en injek- sjon av kunnskap og innsikt, og bragdene vil settes i perspektiv. Ingrid Kristiansen er en av norgeshistoriens mest merit- terte langdistanseløpere. I løpet av karrieren satte hun fem verdensrekorder på bane. På merittlisten har hun blant annet VM-gull på 10 000 meter, terrengløp og 15 km gateløp, seire i store maratonløp som London (4), Stockholm (3), Boston (2), New York og Chicago samt 23 individuelle NM-gull og to kongepokaler. Av Andreas Grøgaard Det er altså en rekke bemerkelsesverdige prestasjoner i Ingrid Kristiansens karriere. Blant disse fremstår likevel hennes maraton i London 21. april 1985 som helt spesiell. Med 2.21.06 smadret hun feltet og noterte samtidig verdensrekord på distansen. Alle som har løpt distansen anerkjenner prestasjonen. Men hva innebærer denne bragden egentlig? La oss legge mesterstykket under lupen. 2.21.06 på maraton tilsvarer en gjennom- snittsfart på 3.21 per km eller 17,91 km/t. Still tredemølla inn på den farten (om du våger) eller forsøk å løpe 80-sekundersrunder på en friidrettsbane, så får du et inntrykk. Legg til vindmotstand, temperatur, svinger, løypepro- fil og bakker så gir du inntrykket perspektiv. Med nærmeste konkurrent 7 minutter bak var Ingrid også nødt til å gjøre et sololøp. Kun kameraet holdt følge. Publikum tok heldigvis til gatene og hyllet den overlegne løperen. Tar vi et dypdykk i Kondis-statistikk på dis- tansen ser vi at kun fire norske damer har løpt under 2.30.00. Løpedronningen Grete Waitz er nærmest med 2.24.54, men på dette nivået er avstanden enorm. Norges desidert beste kvinnelige maratonløper i 2018, Runa Skrove Falch, gjorde et fantastisk løp i Malaga. Med 2.33.52 var hun likevel en halv evighet bak. I 2018 ville 2.21.06 faktisk holdt til tredjeplass blant norske menn – foran en rekke hardsat- sende og meriterte herreløpere. For «vanlige dødelige» kan det være mer hensiktsmessig å dele Ingrid Kristiansens løp inn i mindre distanser, for å se hvor langt man kunne holdt følge. I skrivende stund antar Ingrid at hun kunne holdt følge i ca. 500 meter. Med en fart på 3:21 min/km pas- serer Ingrid 3000 m på 10.03. Gymlærere med 20-30 års erfaring i ungdoms- og videregåen- deskole rapporterer at slike tider er utopiske i skolen. Ingrid fortsatte i samme fart til hun hadde tilbakelagt 14(!) 3000 metere – uten pause. Har du løpt en 10-km, eksempelvis Sentrumsløpet, 10 for Grete eller et lokalt arrangement? Ingrids snittfart gir passering på 33.30. Distansen må gjennomføres fire ganger før spurten på 2,2 km. Det sies at rekorder står for fall. 2.21.06 er dog et mesterstykke det skal svært mye til å felle. Foreløpig har norgesrekorden stått støtt i 34 år. Om den ikke står permanent, vil den i det minste stå urokkelig en god stund til. Ingrid Kristiansens maraton på 2.21.06 Seier i London: Ingrid Kristiansen vant London Marathon fire ganger. Her ser vi henne krysse mål- linja som vinner i 1987, to år etter at hun satte verdensrekorden som stod i hele 13 år. (Foto: Mark Shearman)

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Kondis - Kondis Utgave 1 - 2020