Kondis

Kondis Utgave 7 - 2019

Kondis, bladet for norsk organisasjon for kondisjonsidrett – er en organisasjon for deg som er interessert i kondisjonsidretter som løping, langrenn, sykkel og multisport.

Issue link: https://digital.findexaforlag.no/i/1169052

Contents of this Issue

Navigation

Page 55 of 71

56 Kondis 7 • 2019 ANNERLEDESLØPEREN Om våren er det noen som råder folk til å roe ned i ferien og gjerne ta seg fri fra trenin- gen. Jeg føler at det rådet er farlig for meg som har jobbet hardt med å få løping til en bli en del av hverdagen. I tillegg har løpeturene når jeg er på reise, vært de mest minnerike. Av Cristina Pulido Ulvang J eg er selvfølgelig glad i å løpe på hjemmebane. Oslofjorden er alltid skiftende. Det er deilig å vite at når jeg passerer en viss trikkeholdeplass, har jeg bare 1,8 km hjem. Men det å løpe på ferie er noe spesielt. Det er noe jeg begynte med delvis av nødvendighet – man kan ikke ta pause fra treningsprogrammet når man jobber mot en bestemt konkurranse. Og delvis fordi jeg måtte passe på at det ikke snek seg på for mange feriekilo. Det er kanskje ikke så spennende å løpe rundt bygningsplasser i Kristiansand når man er i Dyreparken, men det gjør nytten. Det var litt mer spennende å fortelle familien at jeg skulle delta på et 10 km-løp i London. Men fel- les for begge steder var at jeg fikk alenetid i en ofte travel ferie, og jeg ble kjent med ferieste- det på en annen måte enn jeg har opplevd før. Stort sett flotte morgenturer Jeg er A-menneske, og på ferie står jeg opp tidligere enn jeg gjør i hverdagen, klar til nye eventyr. En faktor er at tidlig start er nød- vendig om jeg skal rekke tilbake før hotellet avslutter frokostserveringen. De første årene som ferieløper ble jeg flink til på forhånd å sjekke løperutene fra hotellene jeg bodde på. Så deilig det var å løpe langs strandprome- naden i Ayia Napa og Barcelona. Eller langs fjordene på Vestlandet – selv om jeg ble litt skremt av trafikken langs veien. Uten den terrengerfaringen som jeg føler preger de fleste norske løperne, er jeg avhen- gig av godt forutsigbare løyper. Dette kan være i form av tydelig skilting, atskilte løpe- veier eller i det minste lange fortauer. På favorittferiestedet har turene stort sett bestått av å løpe frem og tilbake langs strandprome- naden. Det har vært deilig å avslutte turene med å kjøle meg ned med å vasse i vannet, men det har vært litt ensformig. Gleden var derfor stor da jeg i sommer opp- daget en nedlagt jernbanestrekning som nå brukes som sykkel- og turvei. Veien viste seg å bli litt ekstra spennende en dag jeg så at et stort tre hadde falt midt i veibanen, som et offer for stormen som hadde herjet bare noen få dager tidligere. Jeg hadde faktisk løpt stormdagen, og det gikk greit så lenge det var medvind, men returen ble den reneste styrkeøkten, mens jeg prøvde å løpe inn i vinden. Det ble ekstra spennende da jeg skjønte at om jeg ramlet der, langs strandpromenaden, og falt i det kokende vannet, ville historien få en dårlig slutt. Jeg besøkte også Dublin i år og klarte å komme meg ut grytidlig en morgen for å løpe langs en av kanalene. Dette ble en strevsom opplevelse. Selv med tidlig start var det masse trafikk på veiene langs kanalene. Strekningen var heller ikke sammenhengende, men besto av stier og fortau ved mange broer, som alle lå ved veikryss slik at det ble altfor mange stopp på turen. Det hjalp ikke at jeg gikk meg vill på vei tilbake til hotellet. Hell i uhell gjorde at jeg endte opp ved elven Dodder, som minner om Akerselva, med fine forhold for turgåere og et spennende fugleliv, så jeg fikk i hvert fall et par sammenhengende kilometer med løping og noe fint å se på. Konkurranser som trening Siden det ofte er vanskelig å peile ut en grei og lite trafikkert løype i en storby, er en god løsning å sjekke om det går noen løp når jeg skal være der. Jeg endte opp med å delta i et veldedighetsløp i Paris på denne måten. Da jeg besøkte Helsinki i forbindelse med et stort arrangement der også mange venner deltok, fikk jeg en heiagjeng da jeg løp inn på stadionet. Stort var det da jeg deltok på en halvmara- ton i Central Park til ære for Grete Waitz. Løpet gikk nemlig morgenen etter at jeg ankom fra Oslo. Det jeg ikke hadde tatt høyde for, var forsinkelser med flyet som gjorde at vi ankom byen en god del senere enn planlagt. Med løpsnerver og jetlag fikk jeg maks 4 timers søvn før jeg måtte forlate hotellet i mørket for å hente startnummer og vente på start. Utrolig nok slo dette ikke negativt ut på resultatet, og jeg forbedret tiden fra Oslo Maraton bare to uker tidligere. En fordel med å velge løp på mindre steder man besøker, er at det er med færre deltakere. Da blir det mindre trengsel i løypa. For min del vanket det klassepremie på min distanse i Hornindal Maraton. Mannen min vant til og med uttrekkspremie. Familien vår gjorde det også bra med uttrekkspremier på et motbak- keløp vi deltok i nylig. Vi får også ofte høre at arrangørene setter pris på besøk. Annerledesløp Jeg er blitt svak for engelske løp. Det er dårlig med fjell de stedene vi ferdes i England, men britene vet å pine løperne sine med «spen- Gode løpsopplevelser på bortebane Cristina Pulido Ulvang (f. 1967) er en translatør som kompenserer for stillesittende arbeid ved å løpe. Hun har ingen treningshistorie fra ungdomstiden, men hun har vært aktiv løper de siste fem årene. Hun er opptatt av å motivere barna sine til å være aktive, og liker best turer der hun kan se fjorden. (Foto: Emilia Pulido Ulvang) Om artikkelforfatteren

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Kondis - Kondis Utgave 7 - 2019