Kondis

Kondis Utgave 7 - 2019

Kondis, bladet for norsk organisasjon for kondisjonsidrett – er en organisasjon for deg som er interessert i kondisjonsidretter som løping, langrenn, sykkel og multisport.

Issue link: https://digital.findexaforlag.no/i/1169052

Contents of this Issue

Navigation

Page 37 of 71

38 Kondis 7 • 2019 TRENING S kal man tøye ut eller er det bort- kastet tid? Dette er et evig, mye dis- kuterte og stadig tilbakevendende spørsmål. Noen mener tøying er lurt. Andre mener det ikke har noen hen- sikt. Mange, eller kanskje de fleste, kondi- sjonsutøvere synes tøying er ganske kjedelig. De vil heller ut å løpe eller gå på ski. Det er da fristende å høre mest på dem som mener tøy- ing er bortkastet. Vi tar oss en ekstra løpetur isteden. Slik var det i alle fall med meg for mange år siden da jeg som ung gradvis begynte å trappe opp treningsmengden med løping. Det meste av tøying og styrketrening ble mer eller mindre ignorert. Sett i ettertid burde helt klart noen av mine mange hundre mil med løping vært byttet ut med mer styrke- og bevegelig- hetstrening. Da spesielt for hamstrings, hofte og setemuskulatur. Der ble det etter hvert så stivt at hamstringsmuskelen for tre år siden røyk midt under en intervalløkt. Så hva burde vært gjort annerledes? Tøying for kosens skyld Jeanett Bjerke er personlig trener og yoga- instruktør og er spesielt engasjert i temaet styrke- og bevegelighetstrening. Hun mener tøying er noe folk kan gjøre for kosens skyld, men sier samtidig at de aller fleste utfører øvelsene feil. – Et klassisk eksempel er når folk står med strake bein og prøver å bøye seg ned til tærne. Da står de med knær som overstrekkes, drar på hamstrings og har rund rygg. De tror de holder på med å tøye ut hamstrings, men risi- kerer isteden å få belastnings- skader, innleder Jeanett Bjerke. – Faglig sett bruker vi ikke begrepet å «tøye ut». Isteden snakker vi om å «strekke ut». Det å strekke ut kan enten være i form av en statisk strekk der man holder en posisjon over et gitt tidsrom, eller en dynamisk strekk der man gjentar bevegelsene i et dynamisk repe- tisjonsmønster. Siden vi i dag sitter mye stille både i arbeid og fritid, er det mer påkrevd å drive med dynamisk strekk, altså bevegelig- hetstrening, framfor statisk strekk, forklarer Bjerke. – Etter en hel arbeidsdag stillesittende på et kontor, så vil ikke kroppen være klar for statisk strekk som forberedelse til en treningsøkt. Du risikerer isteden å skade deg. Gjør heller dynamiske bevegelser slik at muskulaturen blir forberedt på å arbeide, sier Bjerke og oppfordrer folk til å lære seg begrepet bevegelighetstrening og bruke dette istedenfor tøying. – Når du har kommet i gang med god beve- gelighetstrening, så kan du etter hvert tenke på statisk strekking om du tror det er behov for det. Dette kan for eksempel gjøres i form av yogaøvelser der man fokuserer på pust og det å være avslappet i kroppen for å oppnå en dypere strekk av muskulaturen. Dårlig kroppsholdning Jeanett Bjerke understreker også at det er viktig å strekke ut muskulatur i forhold til individuelle behov og det arbeidet som skal utføres – enten det er snakk om en løpeøkt, styr- ke- eller bevegelighetstrening. – Fordi vi i dag lever et stillesittende liv, så er det gjerne hoftebøyere, hamstrings, setemuskulatur og øvre del av overkropp som er de største problemområ- dene, sier Bjerke. Hun mener det er viktig å trene hofte- og setemuskulatur og bakside lår, men at vi snak- ker for lite om overkroppen. Et vanlig problem i dag er «upper cross syndrom», også kalt «kontorskuldre» eller «mobilnakke». Dette er i praksis dårlig kroppsholdning med forover - roterte skulderledd og albuer som svinger ut til siden istedenfor langsmed kroppen. – Dette gir veldig dårlig løpsøkonomi fordi all energi vil gå ut i skulderledd og albue istedenfor å skape kraft til underkroppen og løpssteget slik man ønsker. Veldig mye av det arbeidet vi gjør til daglig er på forsiden av kroppen – slik som når vi sitter foran data - maskinen, sykler eller lager mat. Derfor er det svært gunstig å strekke ut forkortet brystmus- kulatur, forklarer Bjerke. – Med upper cross syndrom vil man også klemme sammen pustemuskulaturen, dia- fragma og lungene. Derfor er det bra for å få strukket brystmusuklaturen, rettet opp ryggen og åpnet opp for pusteorganene. Spesielt er Tøye eller ikke tøye? – Nå i 2019, hvor de fleste av oss har en stillesittende hver- dag, er det bevegelighetstrening vi behøver. Tøying er noe folk kan gjøre for kosens skyld, mener Jeanett Bjerke som jobber som personlig trener og yogainstruktør. Av Bjørn Johannessen Tøye eller ikke: Skal man tøye ut eller er det bare bortkastet tid? Dette er et evig, mye diskuterte og stadig tilbakevendende spørsmål. (Foto: nevodka / istockphoto)

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Kondis - Kondis Utgave 7 - 2019