Hjem og Skole

Hjem og Skole Utgave 2 2019

Hjem og skole presenterer aktuelt skolestoff for foreldre og lærere, og dekker grunnskolen fra 1. - 10. trinn.

Issue link: https://digital.findexaforlag.no/i/1162124

Contents of this Issue

Navigation

Page 27 of 35

28 2/2019 Hjem og Skole – Elevene ønsker seg flere synlige voksne ute, som gjerne er med på leken og bryr seg mer, sier Anne Elin Kleva. Hun er skolerådgiver i Redd Barna og har det siste året snakket med femte-, sjette- og sjuendeklassinger fra ti ulike barneskoler om trivsel og skolemiljø. Hun mener mange skoler ikke prioriterer voksentettheten i friminuttene høyt nok. – Nøkkelpersonene er de voksne som er ute på inspeksjon. Friminutt betyr mye for elevene, både på godt og vondt. For de elevene som trives gir det et godt pusterom og tid til lek og prat med venner, mens for barn som sliter sosialt eller opplever mobbing, kan friminuttet være skikkelig ille. Enkelte går alene i fri- minutt etter friminutt uten at verken barn eller voksne tar kontakt. Andre opplever å bli plaget eller mobbet uten at lærerne griper inn, sier Kleva. Som skolerådgiver er hun rundt på skoler i hele landet og snakker med elever, foreldre og lærere om skolemiljø og mobbing, og det siste året har hun besøkt elever på mellomtrinnet. Aktiv inspeksjon Anne Elin Kleva mener gode friminutt er viktig både for å trygge miljøet i klassen og på skolen, men at det avhenger av oppmerksomme voksne. – Jo større uteområde skolen har, jo flere voksne bør ha inspeksjon. De bør gå steder de normalt ikke går, involvere seg tidlig i elevkonflikter og hjelpe barna med å megle seg imellom. Flere av elevene jeg snakket med har erfart at de voksne ofte kommer for sent på banen, eller ikke følger opp når de forteller om hendelser som har skjedd i friminuttene, forteller hun. Hun oppfordrer lærere til å ta en prat med elevene etter hvert friminutt for å høre hvordan de har hatt det. – En god løsning er å la alle elevene skrive ned sine tilbakemeldinger på en lapp, for ofte kan det være vanskelig å fortelle ting høyt i klasserommet. Få leker tilpasset mellomtrinnet I mange tradisjonelle skolegårder er lekeapparatene tilpasset elevene på småskolen, og uteområdet er i liten grad lagt opp etter de eldre barna. I Redd Barnas undersøkelse påpekte flere elever at mangelen på aktiv- itet lett fører til økt baksnakking og uro. – Når barna kjeder seg, oppstår det lett konflikter. Jeg har også inntrykk av at sikkerhet trumfer lek på enkelte skoler, der det verken er lov til å klatre i trær eller leke kongen på haugen, og der mye av den fysiske leken til de eldre barna blir stanset. Skolerådgiveren trekker frem at tiltak som å ha egne trivselsledere på skolen, som setter i gang aktiviteter i friminuttene, ser ut til å fungere godt. Det sammen gjelder fadderordninger for de yngste. – Det er viktig å få til et godt samspill mellom klassene, og friminuttene er en god arena for dette. Skoler med et sunt miljø kjennetegnes blant annet av friminutt der elevene leker på tvers av klasser og trinn. Men vennebenkene kan droppes. Det mente i hvert fall de elevene jeg snakket med. Den oppleves stigmatiser- ende, så skolene bør heller kanskje bruke pengene på lekeapparater for de eldste barna. Anne Elin Kleva, skolerådgiver i Redd Barna

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Hjem og Skole - Hjem og Skole Utgave 2 2019