Hjem og Skole

Hjem og Skole Utgave 2 2019

Hjem og skole presenterer aktuelt skolestoff for foreldre og lærere, og dekker grunnskolen fra 1. - 10. trinn.

Issue link: https://digital.findexaforlag.no/i/1162124

Contents of this Issue

Navigation

Page 15 of 35

16 2/2019 Hjem og Skole Skolen bruker Its's learning. – Her varsler vi forel- drene om «ukens meny»: Hva er forrett, hovedrett og dessert? Foreldrene kan se bilder av materiellet som er tenkt brukt og lese om temaene pedagogen kommer til å foreslå for elevene. – Læreren spiller på den indre lærelysten og forut- setter at eleven har lyst til å lære. Barnets naturlige nysgjerrighet kan ofte se ut til å ha sluknet, av ulike årsaker, sier Magnussen. – Den ønsker vi å vekke til live! Ofte ser vi reaktive barn og proaktive voksne. Hos oss ønsker vi det motsatte: proaktive elever og reaktive lærere. Når eleven henvender seg til læreren, skal læreren hjelpe. Håndens intelligens Det konkretet materi- ellet som benyttes, er en viktig del av pedagogikken og un- dervisningen. Maria Montessori observerte barn og så hvordan barnets iboende behov for å lære blomstret i et tilrette- lagt og stimulerende miljø. Hun var opptatt av at barn lærer gjennom å bruke alle sansene og mente at hånden var hjernens redskap for utvikling av læringsprosessen. I samarbeid med mø- belsnekkere utviklet hun materiell som i dag brukes av montessoriskoler over hele verden. – For Montessori måtte hjernen og hendene samarbeide for å få forståelse for ting, og hun snakket om håndens intel- ligens, forteller Magnussen. Hovedpilarer og filosofi Ifølge rektor ved Vollen montessoriskole er det i tradis- jonell skole tre hovedpilarer når det gjelder lærdom: matte, norsk og engelsk. – Hos oss er dette også viktige kunnskaper, men disse fagene er verktøy, ikke mål. Våre pilarer, det vi legger mest vekt på, er o-fagene: naturfag, historie og samfunnsfag. På sjuende trinn skal elevene kunne se seg tilbake i takknemlighet overfor det men- neskeheten har gjort for dem og skjønne sin plass i menneskeheten. De skal kunne se opp i nattehimmelen og forstå at der er et system, se ut i kosmos og forstå at verden reguleres av lover. De skal se at fremtiden ikke er noe som skjer med deg, men noe du er med på å skape. For å komme hit, må man forstå matte, kunne norsk og engelsk – men disse fagene blir verktøy for å nå dette dypere målet, forklarer han. Frihet og rammer Elevene møter på skolen om morgenen og blir tatt imot i gruppen sin. Pedagogen ønsker velkommen og spør om barna har noe å jobbe med i dag. De elevene som har det, går i skuffen sin, henter arbeidet de foretrekker den dagen og setter i gang med det. De som ikke har en klar preferanse for arbeid, får en 15 minutters presentas- jon av læreren, som prøver å engasjere dem til å sette i gang med noe de har lyst til. Det kan foregå flere presentasjoner parallelt. Magnussen fortsetter allegorien om skolen som en restaurant: – Det kan være vanskelig for en kelner å skape samme matlyst for 25 gjester. Pedagogen inviterer derfor til seg mindre grupper, for eksempel 5 elever, og presenterer en leksjon for dem. Eleven velger så å jobbe med dette – eller å få en annen presentasjon. Elevene skal jobbe med det valgte temaet til nysgjerrigheten er over. – Det er viktig ikke å forstyrre barna i denne arbeidsøkten. Vi ønsker at de skal få jobbe tre timer uforstyrret, for å oppnå konsentrasjon i arbeidet sitt, eller «flow». Er man i flyt, får man energi! Her er det ingen skoleklokke som ringer forstyrrende, eller lærere som avbryter elevene. Eleven spør læreren om hjelp ved behov, men jobber ellers i fred for seg selv. Rektor presiserer at «restauranten» har spiseplikt! – Om du ikke er sulten, kommer pedagogen med et opplegg til deg. Vi snakker om frihet under rammer.

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Hjem og Skole - Hjem og Skole Utgave 2 2019