Norsk Fiskerinæring

Utgave 6 - 2019

Issue link: https://digital.findexaforlag.no/i/1157219

Contents of this Issue

Navigation

Page 248 of 251

249 fra Provence på tampen "Norsk Fiskerinæring" nr. 6/7 - 2019 Melding om fisket Vi som har levd en stund husker radioprogrammet «Melding om fisket». Som en konsekvens av dette programmet fikk vi munnhel let: «Mussa på stam- pen». Det er selvsagt en total forvirring og sammenblanding av ord og uttrykk, og var satt i scene av humor paret Rolv We- senlund og Harald Heide Steen jr. De mente at mel dingene om fisket ikke var til å forstå for folk flest, og det hadde de selvsagt helt rett i. Mussa er forresten en sil- deyngel som det ikke er lov å fiske lenger. Fangst per stamp refererer seg til linefiske, og hvor mye fisk man får på hver stamp med line man haler inn. Mussa kan definitivt ikke fiskes med line; den må fiskes med not. Det vet selvsagt også en søring som meg. Denne historien om kunn- skapsmangel er en fin begyn- nelse på min plan om å lese Stortingsmelding nr. 32 om nytt kvotesystem, av sunnmørin- gen Harald Tom Nesvik. Bare tanken på at en sunnmøring har ansvaret for et politisk dokument som omhandler fiskekvoter, gir grunnlag for mistanke i store deler av landet. Sunnmøringer kan skrive politiske dokumenter om nesten hva som helst og det går bra. Men når de skriver om fiskekvoter våkner folket i Nord-Norge. Folk i nord har ikke ett eneste godt minne om sunnmøring er, som stort sett har ranet landsdelen for fisk og konsesjoner. Derfor kommer kystfolket i nord til å sove med det ene øyet åpent inntil meldin- gen har passert Stortinget. Jeg hadde planlagt alt til siste detalj; jeg skulle lese den ferske Stortingsmeldingen og sende en gjennomarbeidet kommentar til media. En Stortingsmelding er jo som en film av Vibeke Løkke- berg; alt for lang og den skriker etter klipping. Men midt i den varmeste hetebølgen som har rammet Europa i nyere tid, er det ikke bare enkelt å sette seg ned og lese om noe så vanske- lig som fiskekvoter. Det hadde vært nok med en totalkvote. Så satte man en startdato, og når totalkvoten var oppfisket var det stopp i fisket. De flinkeste hadde vunnet, og man hadde spart flere hundre millioner i forvaltningsutgifter. Men, nei da! Det skal deles med teskje, og fiskernes organisas joner — som det for øvrig er alt for mange av — sitter vakt i tilfelle det blir flyttet noen kilo fra den ene flåtegruppen til den andre. Skulle det bli flyttet tre hyser fra de små til de store, heter det ran, og folk i Nord-Norge går i fakkel- tog. Fiskeristatsråden må stille opp i spørretimen i Stortinget og forklare seg, og noen krever hans avgang gjennom bannende leser innlegg. Men det så dårlig ut for meg med tanke på en gjennomgang av «Melding om fisket». Jeg kunne ikke sitte på verandaen, men måtte flytte inn der et air- condition-anlegg synger på siste verset. Jeg rigget meg til ved kjøleskapet, slik at jeg hadde kort vei til kald øl. Men man blir sløv av alt for mye øl, og lettere beruset. Jeg forsto etterhvert at det gikk i surr for meg, og at jeg ikke skjønte kvoteregimet for bå- ter under 11 meter. Hvorfor båter skal høre til i den lengdegruppen de ikke har hørt til i før, men som de skal høre til i nå, er litt sånn «mussa på stampen». Da svettedråpene begynte å dryppe taktfast ned på tastaturet var det bokstavelig talt på tide og kaste inn håndkleet. Det kastet jeg inn i dusjen, og fulgte etter for å kjøle ned min varme kropp. Men jeg rakk å lese så mye at jeg ble bekymret for fisker i- landet. Sunnmøringen Nesvik foreslår nemlig at Staten skal dra inn kvoter fra private nærings- aktører. Det er nesten som man skimter en hammer og en sigd på himmelhvelvet. For hva skal Staten med fisken, og eventuelt hvem skal få den tilbake. Ryk- tene sier at fisken skal auksjone- res bort. Da er man i alle fall sik- ker på at de aller rikeste vinner, og folk i Nord-Norge kan fort- sette å gå i fakkeltog og banne på direktesendt radio og TV. Dette var «Melding om fisket».

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 6 - 2019