Norsk Fiskerinæring

Utgave 6 - 2019

Issue link: https://digital.findexaforlag.no/i/1157219

Contents of this Issue

Navigation

Page 219 of 251

220 "Norsk Fiskerinæring" nr. 6/7 - 2019 LAKS PÅ LAND DET ER SVÆRT INTERESSANT at vi har kom- met et stykke videre med landbasert oppdrett i Norge. Det må sannsynligvis til. Den pro sentvise årlige veksten og fremgangen for villfangst og oppdrett i Norge har ikke vært stor de senere årene. Det er små muligheter for å øke uttaket av villfisk-bestandene og det er heller ikke plass til mer vekst i oppdrettsnæringen i fjordene våre. Som mange har påpekt, er det viktig å ha teknologi for at hjulene skal rulle. Men vi trenger også sjåfører. Den menneskelige fak toren er helt sentral og en av Norges styrker. Gjennom de siste 40 årene har vi bygget opp en fantastisk kompetanse. Men når teknologiendringene kom- mer fort havner vi ofte litt bakpå. Det er antage- ligvis en av årsakene til at forsikringsbransjen er litt skeptisk til landbasert matfiskoppdrett. Det tar tid å venne seg til ny teknologi, og det har gått veldig fort i Norge, spesielt med utbyggingen av RAS-anlegg. Innledningsvis noen ord om Njord Salmon AS. Selskapet ble eta blert i slutten av 2011 for å produsere postsmolt på land. På den tiden var det nesten ingen som brydde seg, men siden har det vært stor fokus på å løfte størrelsen av smolten før den settes ut i sjøen. De siste fem årene har Njord Salmon levert ca. ti million er postsmolt i størrelsen 250-800 gram. Det har gitt grunnlag for å produsere ca. 50.000 tonn laks. Det spesielle med vårt anlegg er at vi benytter gjennomstrømmingsteknologi med spillvann fra Equinor. Landbasert matfiskoppdrett er ikke av ny dato. Det er bygget en rekke store landbaserte anlegg sørover i Europa, blant annet med produksjon av piggvar. Dette startet allerede på 1980-tallet, og har vært en suksess siden midten av 1990-tallet. Det finnes også mye erfaring med bruk av gjen- nomstrømmingsanlegg globalt, som stort sett har vist seg å være en suksess. Produksjonen av laks i Norge har først og fremst foregått i sjø. Næringen fikk aldri tid til å etablere seg på land, og da lakse prisene begynte å falle var det heller ikke rom for å investere mer på land. For piggvar, som tidlig oppnådde priser godt over 60 kroner per kilo, ble produk- sjon på land løsningen alt fra start. Dette er nå også blitt situasjonen for atlantisk laks. Prisnivået er høyt nok til å kunne produsere på land. Nå tror jeg ikke at landbasert oppdrett vil overta for det som skjer i sjøen, men dersom man ønsker videre vekst nytter det ikke lenger bare å tenke kystnære farvann. Da må vi både opp på land og offshore! En viktig årsak til at produksjonen av posts- molt på land tok av i resirkuleringsanlegg var mangelen på ferskvann. Men kanskje har over- gangen til RAS-anlegg gått litt for fort. Samtidig stoppet veksten i sjø på grunn av lus. Dette er egentlig to helt for skjellige saker, men man så raskt den positive effekten av å produsere lengre på land og kutte syklusen i sjø. Mye tyder i dag på at man bør komme ned i en sjøfase på mindre enn ett år, kanskje bare ni- ti måneder. Dermed kan vi utnytte sjølokalitetene bedre og effektivisere ytterligere. Samtidig må man jobbe med nye teknologier, ikke minst for Ulike teknologivalg Njord Salmons anlegg på Tjeldbergodden er kommet langt med pro duksjon av postsmolt i Norge. I fjor hadde imidlertid selskapet et vanskelig år. Omsetningen falt under 40 millioner kroner og resultatet før skatt var minus 4,1 millioner. (Foto: Njord Sal mon)

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 6 - 2019