Norsk Fiskerinæring

Utgave 6 - 2019

Issue link: https://digital.findexaforlag.no/i/1157219

Contents of this Issue

Navigation

Page 182 of 251

183 "Norsk Fiskerinæring" nr. 6/7 - 2019 DA JEG STUDERTE ved Fiskerihøg- skolen i Tromsø skrev jeg en semes- teroppgave om den offentlig kontrollen av sjømateksporten fra Is land. I den forbindelse kom jeg over en artikkel i «Rogalandspos ten» fra 1904 om at kva- liteten på den islandske saltfisken var langt bedre enn på den norske. Forkla- ringen var visstnok det strenge offentlig kontrollregimet med fiskeeksporten fra Island. Artikkelforfatteren oppfordret nor- ske myndigheter til å etablere en tilsva- rende offentlig kvalitetskontroll. Det ville gi bedre priser på norsk sjømat i marke- dene. Jeg har ingen forutsetninger for å vite noe om kvaliteten på den islandske saltfisken for 115 år siden, men ser ikke bort fra at forfatteren hadde rett. Siden har imidlertid mye endret seg, ikke minst hva gjelder myndighe tenes kvalitets- kontroll av den fisken som landes og eksporteres, både på Island og i Norge. Offentlig oppgave I 1904 var det, som man ganske riktig kunne lese i «Rogalandspos ten», allerede innført en offentlig kvalitets- kontroll av fiske produkter som skulle eksporteres. Jeg kjenner ikke så godt til hvordan situasjonen var på Island før myndighetene tok dette grepet, men går ut i fra at produsentene hadde manglende kun nskaper og at eksport- produktenes kvalitet ikke sto så høgt på agendaen. Men myndighetene var åpenbart klar over at det tjente nasjo- nens interesser at eksportvarene var av best mulig kvalitet. Staten påtok seg følgelig oppgaven med sjekke kvaliteten på eksporterte fiskeprodukter, for på den måten å bevare landets renomme som leverandør at kvalitetsprodukter. Man etablerte en egen institusjon for å passe på at eksportvarene tilfredsstilte en del minimumskrav, både med hensyn til varenes ferskhet og den foredlingen som skjedde på land. Staten fastsatte kvalitetskri teriene, og påtok seg også ansvaret for at disse ble fulgt. De første kriteriene gjaldt for saltfisk. Senere kom det regelverk for kontroll av all fisk og sild — en kontroll som ble utført av en rekke ulike offentlige institusjoner. Noen av disse slo seg sammen i 1968, og siden 1975 har det eksistert ett offentlig organ på Island som forestår kvalitets- kontrollen av all fiskeeks port. Store salgsmonopoler Da dette statlige organet ble etablert i 1975 og fikk navnet «Framleidslu- eftirlit sjavarafurda» — på godt norsk Offentlig kvalitetskontroll At Island til tider har hatt minst like god, om ikke bedre kvali tet enn Norge på sin saltfisk, er ikke av ny dato. Skal vi tro en artikkel i «Rogalandsposten» i 1904, var det i alle fall tilfel let den gangen.

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 6 - 2019