Norsk Fiskerinæring

Utgave 6 - 2019

Issue link: https://digital.findexaforlag.no/i/1157219

Contents of this Issue

Navigation

Page 120 of 251

121 "Norsk Fiskerinæring" nr. 6/7 - 2019 ferdigsnakka! med Kristian Barstad Ellingsen Anne Osland har brukt to år av sitt liv på å finne ut hvem som fortjente utviklingskonsesjoner i den første tildelingsrunden. Ettertiden vil vise om hun evnet å plukke ut de rette kandi datene. (Foto: Fdir) Ordningen med utviklingstillatelser ble innført av Elisabeth Aspaker, gjennomført av Per Sandberg og ført i mål av Harald Tom Nesvik. Bare sistnevnte, som det ikke ble plass til på dette bildet, vet om det kommer en ny runde. Anne Osland Anne Osland (58) er samfunnsviter fra Uni- versitetet i Bergen og har også studert ved Norges Handelshøyskole og Fiskerihøgskolen i Tromsø. Hun har jobbet i Fiskeridirektoratet stort sett hele sitt yrkesaktive liv, dvs. siden 5. juni 1986. Fra 2012 til 2014 var hun prosjektle- der i Havforskningsinstituttet (CDCF). Osland har helt siden starten vært tilknyttet direktora- tets havbruksavdel ing. De senere årene har hun vært sjef for tildelingsseksjonen og ledet arbeidet med å behandle de mange søknadene om utvikling stillatelser. Om noen av leserne skulle lure på om hun er i slekt med tidligere styreleder i Norske Fiskeoppdretteres Foren- ing, Erling Osland, er svaret nei. — Det er to Osland-familier i Sogn og Fjordane. Jeg tilhører ikke den som driver med fiskeoppdrett. — Hadde direktoratet forventet over 100 søknader om utvikling stillatelser? — Nei. — Hvilke tanker hadde du på forhånd? — Vi visste at konverteringprisen på 10 millioner kroner var såpass lav at mange ville søke. Frem til Aqua Nor i august 2017 mot- tok vi vel 60 søknader. Så var det helt stille i nesten tre måneder, og vi tenkte etterhvert at «det var det». Men så feil kan man ta. Fra 1. november til søknadsfrisen utløp kl. 24.00 17. november, raste det inn søknader. Til slutt landet vi på 104. — Ble noen avvist? — Nei, ingen. — Hvor mange søknader gjenstår fortsatt til endelig avklaring? — I øyeblikket ligger 18 søknader til anke- behandling i de partementet, og vi sitter med ytterligere ca. 20 klager som skal samme vei. Fortsatt mangler altså endelig avklaring for nesten 40 søknader. I løpet av 2019 skal all førsteinstans-behandling være ferdig. — Hvor mange anker har departementet behandlet? — Vel 20 hittil. Av disse har 3-4 fått helt eller delvis med hold. Svært mange av de som på en eller annen måte har fått avslag, har med andre ord klaget. — Men bare en liten håndfull har fått medhold? — Ja, det er riktig. — Er det varslet mange rettsaker? — Nei. Såvidt jeg vet ingen til nå. — Kommer det noen? — Det håper jeg ikke. — Hva vil du si om kvaliteten på de søk- nadene som kom? — De fordeler seg i tre kategorier; de skik- kelig gode, de som manglet en del dokumenta- sjon og de som ikke helt hadde skjønt selve innretningen og hva ordningen faktisk krevde. Heldigvis var det ikke så mange i den siste kategorien. — Var det geografiske forskjeller i kvaliteten på søkna- dene, eller mellom små og store oppdrettsselskaper? — Nei. — Ble kvaliteten gradvis bedre på søkna- dene? — Det trodde vi en stund. Med ser vi hele perioden under ett, altså fra 20. november 2015 til 17. november 2017, tror jeg ikke det. Vi har ikke dekning for å si at de siste søknadene holdt en gjennomgående høyere kvalitet enn de første. — Gikk det raskere å behandle søkna- dene etterhvert som dere fikk erfaring? — Både ja og nei. De virkelig svake søk- nadene gikk det nok raskere å behandle. Men mot slutten måtte vi bruke veldig mye tid på å sjekke den enkelte sak og vurderingene opp mot de som kom tidlig. Å innvilge søknader helt på tampen var tidkrevende, da vi måtte forholde oss til alle tidligere beslutninger. — Var det mange som fikk nei på grunn av at de søkte om samme eller for like teknologiløsninger som andre? — Ikke mange. Men særlig mot slutten ga vi en- kelte avslag hvor dette er nevnt i vedtaket. — Var det mange søkere som samarbei- det for å unngå like teknolo- gikonsepter? — Det har jeg ikke grunnlag for å uttale meg om. — Har du noen idé om hva det har kostet å skrive søknadene? — Nei. Men mange la åpenbart store res- surser i sine søknader. — Og advokater er heller ikke gratis? — Det vil i så fall overraske meg... — Kan du si noe generelt om hva som har vært mest komplisert å ta stilling til i vurde- ringen av søknadene? — Denne ordningen dreier seg ikke om det vi ofte definerer som «inkrementell innova-

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 6 - 2019