Norsk Fiskerinæring

Utgave 5 - 2019

Issue link: https://digital.findexaforlag.no/i/1155476

Contents of this Issue

Navigation

Page 21 of 163

22 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2019 MENINGSPANELET: 1: Bør oppdrettere som mistet fisk i algedød få erstatn ing eller økonomisk støtte fra staten? 2: I år blir det investert ca. 10 milliarder kroner i norsk sjømatnæring. For å nå målsettingen i «Et Blått Taktskifte» — lansert av Sjømat Norge — om en fem- dobling av verdiskapingen i næringen innen 2050, må det investeres ca. 50 milliarder 2018-kroner i snitt per år de neste 30 årene. Tror du det er realis tisk? 3: Er det uheldig at store deler av sjømatnæringen i Nord-Norge er eid og styrt fra Sør-Norge? Spørsmål 1: Bør oppdrettere som mistet fisk i algedød få erstatn ing eller økonomisk støtte fra staten? Einar Helge Meløysund: — Nei. De fleste oppdretterne har vel forsikret fisken. Derimot tror jeg det blir mye verre for under leverandørene. De kommer til å tape inntekter som staten bør kompen- sere. Petter Geir Smådal: — Nei! Jeg har stor medfølelse med de som ble rammet av algedøden, men slike hendelser må etter min mening dekkes av forsikring eller egne midler. Dette er en av flere risiko- faktorer man må forholde seg til i opp- drettsnæringen, og slike hendelser viser også med all tydelighet hvor viktig det er at næringslivet får bygge egenkapital i gode tider så man er rustet til å møte dårlige tider og uforutsette hendelser, som denne algeoppblomstringen som rammet så hardt er et eksempel på. Jeg tror at om staten skal inn å gi erstatning i slike tilfeller, må man også i næringen belage seg på å betale ekstraskatt for å ha den sikkerheten. Merethe Holte: — Denne situasjonen er først og fremst en stor dyretragedie hvor rundt åtte millioner laks er døde. For de 11 aktørene som er rammet betyr dette et anslått tap på over 2,4 milliar- der kroner målt i salgsverdi. Til tross for denne svært krevende situasjonen viser oppdrettsnæringen sterk evne og vilje til å løse de naturgitte utfordringer på en bærekraftig måte. Istedenfor å be om økonomisk støtte diskuterer man tiltak som vil bidra til å kompensere for tapt fisk gjennom tilpasninger i produksjo- nen. Jeg mener oppdrettsnæringen må fortsette å være en subsidiefri næring og heller jobbe for rammebetingelser som bidrar til mest mulig stabilitet i produksjo- nen under varierende og krevende natur- gitte forhold, som igjen sikrer stabilitet og vekst i arbeidsplasser, både i egen og tilknyttede næringer. Magnar Pedersen: — Det kan kanskje virke forlokkende å ha en slags «avlings- skadeordning» i havbruk, men det mener jeg ikke er fornuftig. En statlig ordning vil sikkert også rammes av EØS-reglene med fare for dumpinganklager. Det er nok bedre å finne løsninger som virker positivt for de rammede: Litt lettelser i reguleringer, litt fleksibilitet fra forvaltnin- gen i en oppbyg gingsperiode osv.. Aino Olaisen: — Oppdretterne som har blitt rammet av algedød sier selv at de ikke ønsker økonomisk kompensasjon. Det er jeg enig med dem i. Imidlertid ber de om kompenserende tiltak som utvidet MTB slik at tapt produksjonsvolum kan tas igjen på et senere tidspunkt. Det støtter jeg. Ole Troland: — Aino har rett. Oppdret- terne har vært tydelige på at de ikke er ute etter erstatning, men heller at fiskeriminis teren bruker sin verktøys- kasse på å hjelpe dem. Jeg mener det er den beste tilnærmingen til saken. Man kan f.eks. få dispensasjon er rundt lusegrenser, lokaliteter og lignende. Panelet er enstemt. Staten bør ikke dekke det økonomiske tapet av algeangrepene som drepte laks for et milliardbeløp. Men så har da heller ikke oppdretterne bedt om dette. Her fra et Nordlaks-anlegg som måtte evakueres. (Foto: Nordlaks)

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 5 - 2019