Norsk Fiskerinæring

Utgave 5 - 2019

Issue link: https://digital.findexaforlag.no/i/1155476

Contents of this Issue

Navigation

Page 104 of 163

105 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2019 TIL TROSS FOR femmer- kast i «Hamar Arbeiderblad», godord fra «Jakt og Fiske» og skryt fra «Dagbladet»s Tom «Stabbe» Stalsberg, var det med skepsis vi åpnet Lars Nilssens «Ørret». Skal disse ørretfisker-nerdene ha enda mer oppmerksomhet og prege offen tlighetens forståel- se av fiskehistorien og i dette tilfellet ørreten nok en gang? Forfatteren er jo aller mest kjent som regissør og fotograf bak NRKs «På fisketur med Bård og Lars». Siden har han gjort andre produksjoner med Lars Lenth, som på sin side gjorde suksess med den lett oppdretthatske halvkrimmen «Brødrene Vega». Hva kunne vi vente oss av Lars Nilssen som forfatter? Store kunnskapsmengder Lars Nilssen kan godt kalles en nerd på dette området. Samtidig er han altså en bereist sportsfisker med et halvt liv mysende etter vak og andre ørretslivstegn — og en nesten like erfaren produsent og regissør. Som i denne bo- ken vil til bunns og ikke bare myse på overflaten. Dermed får vi Norges grundigste og mest interessante ørrethis- torie som sannelig også er ganske sjokker ende. Samtidig er det en jeg-bok, og forordet begynner med at forfat teren — tilbake i 2007 — bærer med seg tolv små ørreter til et tjern i de mest bort- gjemte kroker av Oslos Nordmarka. Det vesle vannet var fisketomt inntil forfatter Nilssen slapp sine finger lange ørreter uti. De svømte seg på en måte inn i en lang histor ie om norsk ørretkultivering og fiskema- nipulering, som ikke alltid er like vakker. Etter forordet tar Lars Nilssen oss med til star- ten. Det er en forbløffende start, lenge før 2007. Boka «Ørret» og mye av norsk ørrethistorie begynner altså med at skogsarbeideren Jacob Nilsen Lysaker hugger seg i beinet en augustdag i 1845. Før dette hadde han utøvd fiskelivet i bekken nær huset. Etter hugget ble det dårlig med skogsarbeid de neste månedene, men han kunne bruke enda mer tid på bekkestudiet. Han hadde orkesterplass til paringsak- ten, og han observerte også utildekkede rognkorn som han valgte å ta med seg til to andre og fiskeløse bekker. Slik blir det liv av. En tiårs tid senere skulle Lysaker — eller Sandungen som han skiftet navn til — få besøk av en mann som hadde viet livet til ørretens hemmeligheter og muligheter med et litt annet utgangspunkt. Vi kommer selvfølgelig ikke utenom Halvor Hey- erdahl Rasch. Han brakte vitenskapen inn i norsk natur- forvaltning og var opphavs- mann til den første norske lakseloven i 1848. Han tok også i bruk de nyoppfunnede klekkekassene til danske Heinz Kolding og fikk den tids «influensere» med på sine vyer om å befolke Norges fisketomme vann med både ørret (først og fremst) og la- gesild, krøkle, gjørs, brasme og endatil abbor. Rasch sin høyre hånd ble etter hvert den tidligere undertollbe- tjenten, men også glødende fiskeivrige, og dessuten mer praktisk anlagte Magnus Gabriel Hetting. Og det var altså Hetting som en vårdag i 1856 svingte hestesleden inn på tunet til Jakob Sandun- gen og fikk tatt i øyesyn hva den klønete øksehuggeren hadde fått til på egen hånd. Ikke lenge etter var husmann Sandungen omreisende statsansatt med magisk na- turmanipulasjon som arbeids- Vi har sett mer spennende bokomslag, men innholdet er mer enn interessant nok for alle som liker å fiske ørret. Lars Erik Nilssen (f.1958) er en norsk TV-produsent, forfatter og sportsfisker. Nilssen har blant annet produsert TV-serien "På fisketur med Bård og Lars". Nå har han altså skrevet bok om ørret.

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 5 - 2019