Norsk Fiskerinæring

Utgave 4 - 2019

Issue link: https://digital.findexaforlag.no/i/1125874

Contents of this Issue

Navigation

Page 128 of 147

129 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2019 Hans Morten Sundnes KAN NOEN FORKLARE hva Benchmark-sjef Malcolm Pye fra sørlige England gjør i hvalsnad- derkø midt i Salten? Og hvorfor begynner olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg plutselig å snakke om laksefôr og inn- taksvann? Hva er grunnen til at distriktsmusik er John Kristian Bjørnstad Karlsen med stor patos gir seg i kast med en sang om lakseavlens herlighet og gitarist Frode Alnæs opp med en fiske- solo — midt på dagen? Hvordan kan det videre ha seg at Ferds Johan Andresen taler til skole- barna i Sørfjorden på en gelsk? Like betimelig er spørsmålet om hvorfor folk i samme bygd flag- ger, fem dager etter 17. mai, og det med hvite Benchmark-flagg. Vi kunne også spurt hva teamet til canadiske Cooke Aqua culture gjør oppe i det hele, og hvorfor en gruppe søvndrukne kinesere står og myser sammen med inneha- veren av Kobbelv vertshus. For øvrig delte «Norsk Fiskerinæring» bil med to gene tikere som snakket fag kontinuerlig mellom den nye Bodø-tunnelen og Gyltvikmoen. Det hele kan krystes sammen til ett spørsmål: Hvorfor i alle dager er vi i Sørfjordmo? Mellom Jokkmokk og Daudmannvikfjellet, omtrent der fjorden Folda rett og slett opphører. Med andre ord midt i ingenting og dagsmarsjer unna alt annet. Dersom man som kjø- rende i et våkent øyeblikk skulle klare å svinge av E6 i rett tid, vil de som kjører bak tro du har sovnet ved rattet. For egen del var det først ferje til Volda, bil til Vigra, fly via Værnes til Bodø og siden en tålmodig utprøving av fjord- og veisystemer i Salten. Hvordan rei- sen har forløpt fra Kina, canadiske New Brunswick eller Malcolm Pyes nye hjemby, Stirling i Skott- land, kan vi bare fabulere om. Stamlaks nr. 327 Så kunne vi selvfølgelig ikke vært noen andre steder. Ikke bare fordi Malcolm Pyes, Ferds Benchmark og mer lokale Salten Aqua har investert 400 millioner kroner i verdens mest avansert stamfis- kanlegg nettopp her. Men plassen er rett og slett perfekt for et rogn- og stamfiskanlegg anno 2019. Vi kan begynne med sjøvannet, som pumpes opp fra mellom 15 og 70 meters dyp i fjorden like utenfor. Ferskvannet hentes fra Sørfjord- vatnet, som er fritt for anadrom fisk. Vann, strøm, vei ferdigregulert Der laksen av i morgen stammer fra Verdens mest avanserte landbaserte anlegg for produksjon av lak serogn ligger for seg selv, innerst i en fjord få vet om — Sørfjorden i Salten. Samtidig har man tilgang til både sjøtrans port og E6, og selvfølgelig rikelig med rent vann. Vann må til i tillegg til resirkulasjon, skal man kunne kjøre både gjenbruk og gjennomstrømming. (Foto: SalmoBreed) Malcolm Pye og Benchmark har rettet blikket mot Norge og norsk laks, men følger også med på det som skjer i Chile og på Island, og på arter som havabbor, havkaruss, coholaks og varmtvannsrek er. (Foto: HMS)

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 4 - 2019