Norsk Fiskerinæring

Utgave 3 - 2019

Issue link: https://digital.findexaforlag.no/i/1108861

Contents of this Issue

Navigation

Page 93 of 139

94 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2019 «Frøy Server» i kamp mot elementene, på oppdrag for Lerøy. Den norske havbruksflåten kan ikke be om godt vær. Norge hadde ikke kunnet levere lakseprodukter hver dag året rundt uten en armada av arbeidshester som faktisk takler heftig vind, høye bølger og isende kulde. Frøygruppen er et av selskapene med mest variert tonnasje. (Foto: Vindfang/Stein Olav Sivertsen) Havbruksarmadaen gir kysten liv Ingen har det presise tallet, men vår gjennomgang tyder på at over 1.300 dedikerte arbeids- hester på kjøl, alle mellom 8 og 116 meter, er i arbeid for norsk laksenæring. Denne armadaen skaper liv og bevegelse langs hele norskekysten, holder dam- pen oppe på båtbyggerier og verft og hos tilhørende underle- verandører. Uten servicefartøy, brønnbåter, fôrbåter, ensila- sjebåter og slaktebåt er hadde havbruksnæringen aldri kastet loss. Det er ikke godt å si hva som betyr mest for Eidesvikfamilien av båter og fisk. Uansett må det båter til, både i fiskeri, offshore og lakseproduksjonen i sjøen. Eidesvik Laks AS i Bømlo har tre til latelser for matfiskproduksjon av laks, og klarer stort sett å håndtere disse uten å leie inn fartøy fra andre. — Det med oppdrettsfartøy er lett å svare på. Vi har bygd tre oppdrettskata maraner — i 2014, 2015 og 2017. Den første var 15x7 meter. De andre to litt mindre, sier daglig leder Lars Magne Eidesvik. Den første ble bygd i Polen, de to andre hos Promek på Smøla. — Vi regner oss som selvforsynte med denne typen tjenester. Når det gjelder brønnbåter, er jeg ganske sikker på at det blir overkapasitet i løpet av to år. Da er vi veldig happy der også. Vi har vurdert både å bygge egen brønnbåt og å gå sammen med andre. Men nå holder vi oss i ro, melder Eidesvik fra sør i fylket som ennå heter Hordaland. Snart batteribåt for Marø Lenger nord i fylket som snart skal hete Vestland, har Marø Havbruk AS i Sunn fjord ordnet seg litt annerledes. Flora selskapet har to matfisktillatelser og har i mange år drevet samdrift med E. Kar stensen Fiskeoppdrett AS. Marø Havbruk er medlem i Salmon Group. Samarbeid og spleiselag er også stikkordet for hvor dan man har ordnet seg på fartøyfronten. I tillegg leier man i større grad fartøytje nester enn tilfellet er for Eidesvik. — Vi har egen oppdrettsbåt, kjøpt ny etter at de nye sertifi katkravene kom. Det er en Promekbåt, såvidt under 15 meter lang og åtte meter bred. I tillegg har vi leid inn mye båter både fra Frøy Vest og FSV. Dette har vært i forbindelse med avlusingsoper asjoner, spyling og vasking av not, oppfortøying av anlegg, kontroll av fortøyninger og andre operasjoner som krever større båter og litt annen kompetanse enn vi har selv, sier Elin Tveit Sveen. Når det gjelder mindre båter til persontrafikk, er det litt forskjellig. — Vi har nettopp fått en ny 27 fots båt fra Polarcirkel/AKVA, og har bestilt en til som kommer i løpet av mars/april. Vi har noen flere også, men de har vi tenkt å fase ut når de to nye kommer, fortel ler Tveit Sveen, som faktisk er involvert i et nytt og spennende båtprosjekt som sambygdingen Leif Stavøstrand har gått i bresjen for. Han etablerte nylig bedriften Evoy, og har satt seg som mål å elektrifi sere fritidsbåter og arbeidsbåter opp mot 15 meter verden over. I første omgang har han siktet seg inn mot båter som frakter folk til og fra oppdrettsanlegg. — Evoy har inngått et samarbeid med Polarcirkel for å bygge en batteridrevet

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 3 - 2019