Norsk Fiskerinæring

Utgave 3 - 2019

Issue link: https://digital.findexaforlag.no/i/1108861

Contents of this Issue

Navigation

Page 42 of 139

43 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2019 Fiskesalslagslova, eller det mange fortsatt kaller råfisk loven, ble vedtatt for 81 år siden. I farten kan vi ikke komme på noen annen norsk lov som har vært så mye omstridt gjennom så mange år — i hvert fall ikke i sjømat næringen. Det er egentlig ikke så rart. Da Stortinget vedtok råfiskloven 12. juni 1938 var den helt spesiell. Tenk deg at du er kjøper av en vare. Selgerne har fått enerett til å bestemme hva du minst må betale, og det nytter ikke å henvende seg til andre. Sel gerne har videre fått retten til å bestemme hvem som skal få lov til å kjøpe, og følgelig også hvor i landet kjøperbe driftene skal ligge. Selgerne bestemmer alle salgsbetingel ser, også størrelsen på den bankgarantien du må stille. Når som helst kan selgerne forlange å få gjennomgå re gnskapene dine. De kan fastsette ulike priser etter hva varen skal brukes til, og med et pennestrøk gjøre det umulig for deg å konkurrere. De står fritt til selv å etablere konkurrerende virksomheter etter å ha skaffet seg full oversikt over alle dine kalky ler. I ytterste konsekvens kan selgerne overta all produks jon selv. De kan kreve at du skal være med på å betale kostnadene forbundet med omsetningen av varen, og endog bruke deler av det du betaler for å subsidiere driften av egne interesseorganisas joner. Videre kan de regulere utbudet av varen for å sikre seg høyest mulig pris, stoppe produksjonen om ønskelig eller kun tillate salg i be stemte geografiske områder. Selgene kan også nekte deg å inngå langsiktige avtaler, og bestemme hva du minst må betale dersom du kjøper varen fra utlandet. For å si det forsiktig; en slik lov kunne aldri blitt vedtatt i 2019! Men da den kom var det ikke bare fiskerne som jublet. Også blant mange fiskekjø pere og eksportører var det enighet om at man trengte en regulert førstehåndsom setning av fisk i Norge for å sikre mer stabile omsetnings forhold. Heller ikke fiskekjø perne var tjent med den store usikkerheten som rådet, med fiskepriser som kunne stupe i løpet av en formiddag og med svært krevende markeds forhold. Mange steder langs kysten, og særlig nordpå, var kommunikasjonsmulighetene svært begrenset. Det var ikke lett for små produsenter å vite hvor mye de kunne betale for fisken; hva markedene ute tålte. Da var Råfisklagets minstepriser gode å forholde seg til. Den første tiårsperioden i råfisklovens historie var en aktiv tid for etablering av salgslag. I 1948 var det opp rettet 15 lovbes kyttede lag. Loven fra 1938 var en mid lertidig fullmaktslov, som ga myndighetene vide fullmakter til å bestemme hvilke salgslag som skulle få lovbeskyttelse og på hvilke vilkår. I 1951 ble det lagt frem en stortingspro posisjon om en permanent råfisklov. Den trådte i kraft 1. januar 1952. I dag er det seks fis kesalgslag som forvalter omsetningen av fisk. Det er Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag, VestNorges Fiskesalslag, Rogaland Fiskesalgslag og Skagerakfisk i hvitfisksekto ren og Norges Sildesalgslag i pelagisk sektor. De er i rettslig forstand som samvirkefore tak å regne, eid og styrt av fiskerne. På grunn av 2. verdenskrig og svært strenge prisregule ringer i de første etterkrigså rene, fikk ikke råfiskloven og fiskesalgslagene særlig stor betydning før tidlig på 1950tallet. Men vi tar ikke for hardt i om vi skriver at salgs lagene, og særlig Råfisklaget, etter hvert fikk enorm makt og innflytelse. I perioder ble det hevdet at selv fiskeriministe ren ikke turte å gjøre noe som helst før han hadde konferert med Råfisklagets mektige direktør. I NordNorge var det langt på vei Råfisklaget som styrte utviklin gen i næringen, bestemte hvor kjøperbedrif tene skulle ligge og gjennom systemet med differensierte minstepriser langt på vei hva som skulle produseres. Å sette seg opp mot Råfiskla get var vans kelig, ja av og til direkte farlig om man fortsatt ønsket å drive fiskekjøp og produksjon. Råfisklaget hadde ikke all makt mellom himmel og jord, men det var ikke så langt unna. Mange stridstema I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva som har vært de viktigste stridstema Da fiskerne i 1938 skulle stemme over råfiskloven ble det avgitt 21.155 stemmer. Hele 18.959 stemte for organsiert omsetning. I de fire nordligste fylkene var det over 90 prosent oppslutning om loven. Her fra opptellingen av stemmene.

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 3 - 2019