Norsk Fiskerinæring

Utgave 3 - 2019

Issue link: https://digital.findexaforlag.no/i/1108861

Contents of this Issue

Navigation

Page 19 of 139

20 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2019 MENINGSPANELET: 1: Nærings- og fiskeridepartementet har nå åpnet for kommersiell høsting av raudåte i norske farvann. Er det en fornu ftig beslutning? 2: I april skal Stortinget behandle et forslag om at oppdrettskonsesjoner bør gjøres tidsbegrenset. Hva mener du om dette forslaget? 3: På Island slo søsterorganisasjonene til Sjømat Norge og Fiskebåt seg sammen i 2014. Bør dette også skje i Norge? Spørsmål 1: Nærings- og fiskeridepar- tementet har nå åpnet for kommersiell høsting av raudåte i norske farvann. Er det en fornu ftig beslutning? Einar Helge Meløysund: — Nei, det liker jeg veldig dårlig. Å åpne for høsting av raudåte, spesielt i kystnære områder, er ikke smart. Forskerne vet alt for lite om denne bestanden. Men når departemen tet først har åpnet for et slikt fiske, må det i hvert fall foregå på dypt vann utenfor kontinentalsokkelen. Petter Geir Smådal: — I utgangspunktet er det viktig å høste av de ressursene man kan, vel og merke om det gjøres bærekraftig. Det er i hvert fall viktig at et slikt fiske blir nøye overvåket; der er mye i havet som lever av raudåte. Når man høster av den, er det nok umulig å unngå en del bifangst. Derfor er jeg skeptisk til å åpne for en slik høsting. Mengdene er der nok, men vi har store fiskebestander og ikke minst yngel som skal leve av raudåta, og jeg er slett ikke sikker på om det er så fornuftig å taue et finmasket nett igjennom dette. Jeg forventer i hvert fall en streng «føre var»holdning fra myndig hetene til en slik høsting. Merethe Holte: — Et godt svar på dette spørsmålet krever egen tlig en hel utred ning. Jeg fatter meg i korthet. I den nye for valtningsplanen åpnes det for kom mersiell høsting av raudåte på 254.000 tonn. Dette utgjør under 1 prosent av be standen som man antar til enhver tid fin nes i Norskehavet, og under 0,1 prosent av bestanden når produksjonen er på topp om sommeren. Jeg mener vi må ha som ambisjon å høste av alle ledd i næ ringskjeden i havet, og vi må nok høste på et lavere nivå enn i dag hvis målet er å mette en stadig voksende befolkning. Men jo lavere ned i næringskjeden vi går, jo større kan følgeeffektene bli av feil forvaltning. Raudåte er en attraktiv ressurs som kun spiser planteplankton. Derfor inneholder den mindre miljøgifter enn arter høyere oppe i næringskjeden, og det trengs ikke tunge renseproses ser før oljen kan benyttes som ingredi ens i fiskefôr og helsekost. Raudåte vil blant annet kunne gi oppdrettsnæringen tilgang på en ny råvare som vil kunne øke den marine fôrandelen. Mer enn 70 prosent av oppdrettslaksens fôr er i dag plantebasert. Høsting av raudåte kan bli en viktig tilleggsaktivitet for den norske fiskeflåten. Dagens fangstmetoder gir imidlertid ikke mulighet for høsting av raudåte på dypere farvann. Usikkerheten ligger dermed i om fangst av raudåte kan skje uten negativ in nflytelse på det Meningspanelet er delt i spørsmålet om det bør åpnes for kommer sielt fiske etter raudåte i norske farvann. Men alle er enige om at et slikt fiske må reguleres i henhold til «føre var». Raudåte kan ikke minst bli en viktig ressurs for produksjon av fiskefôr.

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 3 - 2019