Norsk Fiskerinæring

Utgave 3 - 2019

Issue link: https://digital.findexaforlag.no/i/1108861

Contents of this Issue

Navigation

Page 127 of 139

128 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2019 for Europa, la dem heller kjøpe gass fra Russland. Ikke fornybar kraft, for vindmøller er stygge og ødelegger naturen. Ikke vannkraft; elvene blir skadet. Ikke gruvedrift, selv om verden skriker etter kobber til elbiler og kablene som skal elektrifisere. Ikke havbruk, selv om det er vår mest klimavennlige kjøttproduksjon, for det føles ikke rett og oppdretterne tjener for mye penger, og de er ikke på land. Ikke bygge veier for å frakte varene på; da kunne det jo hende de kom frem til markedet. Ikke trålere, for de fanger så mange fisk om gan gen. Ikke reiseliv, for turister tar så mye plass, og ikke landbruk, det er jo umoralsk å drepe dyr. Så hva skal vi leve av? Offentlig forbruk? Subsidier og drømmer? Digitale landskap, lobbyisme eller realityTV? Hva skal vi leve av? Noen må faktisk bygge dette landet!» Fiskarlaget er skeptisk I et blad som vårt er vi naturlig nok opptatt av hva et gruvede poni vil ha å si for fiskerinæringen, og det skulle i utgangs punktet ikke være tvil om hvor man ender. Tungmetaller, kjemi, tildekking av bunnfauna, forstyrrelse av gytefelt og inngrep i laksefjord. Det burde egentlig bare være å lenke seg fast. Så er ikke det helt sikkert hel ler. Fiskeri, havbruk og gruve drift kan også sies å være på samme lag, og alle tre hører altså med i remsen til næringsministeren. Levebrød og overskudd skapes ved å utnytte norske naturressur ser. Det er umulig å få til uten å påvirke naturen på en eller annen måte, og det er knapt mulig uten å høste kritikk. Ropene og lenke gjengvarslene mot gruvesels kapet Nussir og beskyttende hånd Røe Isaksen kan minne om kjøret som oppdrettsnæringen eller enkelt oppdrettere nå og da utsettes for. På fiskerisiden er hensynet til næringen alltid med i bildet når kvotene fastsettes, litt på samme måte som ønsket om aktivi tet virket inn da myndighetene endte på et «gruve og deponi»ja. Fiskarlaget er med på denne tankegangen. I det siste utspillet fra fiskarlagsleder Kjell Ingebrigt sen understreker han at Norges Fiskarlag er «grunnleggende posi tivt innstilt til næringsvirksom het». Fiskerne har forståelse for at det er store forventninger til fremtidig sjømatnæring og gruveindustri. Men forutsatt at det ikke går på bekostning av fjordmiljø, sjømat trygghet, viktige gyte og opp vekstområder eller muligheten for høsting og produks jon av sjømat. Ingebrigtsen viser til at Fiskarlaget gikk i dialog med gruveindustrien tidlig og har gitt innspill med tanke på FoUbehov, miljøovervåking, bedre sjøbunnskartlegging og såkalte «akseptkriterier». «Men etter at Nussir ASA og Nordic Mining ASA ble innvilget utslippstillatelser for 23 år siden forsvant interessen for samarbeid med oss. Dialogen har nå stoppet helt opp», skriver Ingebrigtsen. Ingebrigtsens og Fiskarlagets Vi skjønner godt at næringsminister Torbjørn Røe Isaksen klør seg i hodet. For hva i alle verden skal vi leve av i dette landet når utnyttelse av naturressurser stort sett bare møter kritikk og motstand? Å klippe håret på hverandre? Gruvedeponier er kontroversielle, enten de ligger på land eller i sjøen. Og nåde den som ikke gjør som Natur og Ungdom sier. Da bærer det lukt til helvete! (Foto: Natur og Ungdom)

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 3 - 2019