Norsk Fiskerinæring

Utgave 3 - 2019

Issue link: https://digital.findexaforlag.no/i/1108861

Contents of this Issue

Navigation

Page 125 of 139

126 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2019 Hvaleventyret Boka «Hvaleventyret» gir fas cinerende kunnskap om det største livet som noensinne har levd. Og brutal og ubeha gelig innsikt i hvordan bytte og profittsøkende mennesker – aller mest norske – nesten klarte å utrydde det Men forfatteren lar det begynne i Sverige, en søn dagsmorgen blant svaber gene utenfor Göteborg i 1865 og begynnelsen av kapittelet «Hvalen som blunket». Det er snakk om en 25 meter lang blåhval som har svømt seg fast og som blir oppdaget av en fisker. Fortellingen om hvordan han og svogeren bruker flere dager med øks og båtshake påfestet kniv på å gjøre det av med kjempen, sier noe om dimensjonene og blir samtidig et ubehage lig varsel om hva som skal komme. Å avlive muskelbun ter som kunne bli over 30 meter, har knapt vært mulig for førmoderne mennesker. Avgjørende var at nordman nen Svend Foyn rundt 1870 videreutviklet og prøvde ut fangsting ved hjelp av granatharpun. Dette skulle gi norsk hvalfangst og industri et forsprang som varte over forrige krig. Men i den nye boka fra Kagge forlag blir også godt kjent med selve hvalen: Hvor den hører hjemme i hvalfami lien, naturhistorien, navnet, måten den skaffer og inntar føde på, og endatil penis og kurtisering. Navnet fikk den av norske hvalfangst pionerer som kunne «skimte det enorme sjødyret som et turkisblått felt under overflaten, øyeblikket før det kom opp for å puste». Forfatter er Andreas Tjernshaugen, som av alle ting hadde forrige suksess med en bok om meis. Uansett er suksessen fortjent. Han jobber grundig med vekt på dokumentasjon og presisjon, men også på detal jene som gir fortellingen farge og scenene som gir den puls. Det hører med til historien at Tjernshaugen er redaktør i Store norske leksikon, så klar og forståelig formidling av fakta bør han vel beherske. Og det er nok av interessante fakta, som at norske fiskere var de som sto hardest på for å frede hvalfangsten uten for norskekysten. (Fordi de trodde hvalen brakte lodda inn.) Men faktaformidling alene er ikke nok for en bok. Vi må drives fremover. Uansett er det arbeidet med kildene som utgjør grunnmuren over de 277 fortellende sidene i boken. Vi følger skytter og skipsfører Henrik G. Melsom fra Stokke på hans natteferd for å unnslippe japanske krigsskip i Koreastredet. Vi blir kjent med skytteren Lars «Faen» Andersen kjent for følgende replikk etter å ha havnet i sjøen i Sørishavet: «Gi faen i meg gutter, ta hvalen!» Vi får lære hvordan apoteker Offer dahl frivillig blir forsøkskanin for herdet hvalfett og hvordan det glir knirkefritt gjennom tarmene hans og baner vei for Denofas suksess. Og vi får inngående kjennskap til helsetilstanden til Ernest Rowland Darley når Norges Johan Hjort i 1928 oppsøker den britiske hvalbyråkra ten i hjemmet hans utenfor London for å sikre de norske hvalfangerne konsesjon ved Sørishav-kyster kontrollert av britene. Lenge var et ja fra koloni og verdensmakten i vest avgjørende for at norsk hvalfangst i Sørishavet kom videre. Men i 1928 er de nor ske fabrikkskipene allerede på vei til havs, mot pelagisk uavhengighet. Johan Hjort er faktisk den mest uttalte gjengangeren i denne boka. Han er også den aktøren med flest hatter, enten vi snakker om forsker, rapportmaker, næringsaktør, fiskeridirektør, utsending for myndighetene, utsending for næringen. Det er fascine rende å lese om hvordan den egenrådige og ukuelige, men etter hvert litt aldrende Hjort møter kvalifisert motstand hos den energiske, unge Sandefjord-advokaten Anders Jahre. Jahre med sitt Kosmos og sine flytende hvalkokerier blir etter hvert Norges rikeste mann og symbolet på det nor ske hvaleventyret på sitt mest omseggripende. Fangstmes sig var toppunktet i 1930 da man noterte en samlet fangst på 31.000 blåhval. Teorien om at fangsten ville stoppe lenge før hvalen var truet, slo feil i og med at hvalbåtene kunne holde økonomien oppe ved å skyte finnhval, men likevel drepe ned blåhvalbestan dene. Etter å ha lest «Hvaleven tyret» sitter man igjen med et inntrykk av at dette var det nærmeste Norge egentlig kom å være en kolonimakt, i form av virkelig ta seg til rette i verden og oppnå en markert maktposisjon. Tittelen gjør det også interessant å trekke paralleller til eventyret vi befinner oss i i dag; det med laks. Andreas Tjernshaugen har skrevet en god bok om hval og samtidig en gjen nomført dokumentasjon og tilgjengeliggjøring av viktige deler av norgeshistorien. Mot slutten legger han kanskje for stort alvor i å få med de ulike delene av spill og dragkamp i den nasjonale og internasjo nale hvalpolitikken frem mot dagens situasjon. Den som henger med, får være med til Azorene og Island og oppleve at verdens største dyr fremde les er mulig å jakte på – med kikkert og guide. Andreas Tjernshaugen er en allsidig kar. Sist skrev han bok om meiser -- denne gangen om hval. Intet er for lite, intet for stort!

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 3 - 2019