Norsk Fiskerinæring

Utgave 1 - 2019

Issue link: https://digital.findexaforlag.no/i/1079727

Contents of this Issue

Navigation

Page 30 of 139

31 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2019 Høyviks kommentar PÅ DE FLESTE fagområder utvi- kler det seg et stammespråk. I Den Norske Akademis ordbok define- res stammespråk slik: «Språklig omgangsform preget av terminologi eller interne uttrykksmåter, og som derfor er vanskelig tilgjengelig for utenforstående.» Den tradisjonelle fiskerinæringen har utvilsomt et stammespråk. Konsekvensene av å bruke stammespråket når man skal nå ut til folk flest, er at de ikke forstår budskapet. De fleste som er eller har vært engasjert i sjømat- næringen, kan bekrefte at vi bruker stammespråket alt for ofte. Kanskje er det lettere å oppdage når man sitter på sidelinjen. Et komplisert stammespråk fører til at folk flest — og journal ister — mister interessen for næringen. Vi mennesker har en tendens til å tro at det vi selv vet og forstår, det forstår alle andre. Flere ganger får vi bekreftet at det ikke er slik. Da jeg arbeidet som infor- masjonssjef i Norges Fiskarlag i Trond heim, fikk vi av og til besøk av folk som ville lære om organi- sasjonens virksomhet og om fiskeflåten og fiskerne. En dag var Hovedkurset ved Forsva- rets Høgskole på besøk. Kurset besto av militære og sivile, det var journalister, politikere og folk med sentrale posisjoner i ulike organi- sasjoner. Det ble holdt to korte og enkle foredrag. Blant annet fikk de besøkende en god innføring i den tradisjonelle delen av fiskerinærin- gen. På vei ut etter møtet, ble jeg stoppet av en kvinnelig journalist i en hovedstadsavis. Hun ville gjerne ha svar på et spørsmål: — Hva er en pelagisk fisk? Først ble jeg litt paff. Jeg tok det for gitt at alle vis- ste svaret. Men slik er det nok ikke. Det enk leste svaret er at pelagisk fisk oppholder seg mest i de øvre vannmassene i motsetning til bunn- fisk. Et svar kvinnen både godtok og forsto. Spørsmålet inspirerte meg til å lage en kort presentasjon med rendyrket stammespråk. Da jeg ble invitert til å holde et fore drag for studentene ved medielinja i Volda, brukte jeg formuler inger som «SUK-gruppens fiske etter makrell i NØS er stoppet», «HI er fornøyd med TAC-en på NVG i 2008», «Finnmarks-modellen fungerer godt» osv. Studentene forsto som forventet ingen ting. Det hadde heller ikke resten av befolkningen gjort. Da jeg star tet på det egent- lige foredraget brukte jeg et enklere språk, og studentene forsto med en gang hva jeg snakket om. Forkortelser Både når vi skriver og snakker bruker vi forkortelser for å spare tid. Det renner nesten over av slike forkortelser i medieoppslag om ulike fagområder. Men skal vi informere folk uten fagkunnskap er må vi gi forkortelsene en forkla- ring. Da er vi tidsmessig like langt. I fiskerinæringen er det mange slike forkortelser og de blir ofte brukte ukritisk og uten forklaringer. Det var ikke mange som forsto indianerne, hvilket nettopp var utgangspunktet for betegnelsen «stammespråk». Det er heller ikke mange som forstår hva fiskerifolk snakker om når debattene raser som mest heftig på sosiale medier og i avisene. Forkortelser og faguttrykk skaper et stammespråk for de få og innvidde. Svært uheldig, mener Knut Arne Høyvik. Stammespråk og uvitenhet

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 1 - 2019