Norsk Fiskerinæring

Utgave 11 - 2018

Issue link: https://digital.findexaforlag.no/i/1064312

Contents of this Issue

Navigation

Page 21 of 155

22 "Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2018 MENINGSPANELET: 1: Hva har sjømatnæringen mest grunn til å være fornøyd med i året som nå snart går i graven? 2: Og hva har næringen mest grunn til å være skuffet over? 3: I 2018 eksporterte Norge sjømat for nesten 100 mil liarder kroner. Kommer vi til å passere 100 milliarder i 2019? Kan du kort begrunne svaret? Spørsmål 1: Hva har sjømatnæringen mest grunn til å være fornøyd med i året som nå snart går i graven? Sigurd Teige: — Mitt perspektiv må nødvendigvis bli fra den delen av nærin gen jeg representeter, nemlig ringnotflå ten. 2018 ble et relativt godt år for denne flåten, som vi totalt sett må si oss godt fornøyde med. De gode prisene på ma krell er viktig, selv om vi generelt skulle hatt mer stabile priser på alle fis keslag. Det vil være best i de markedene vår sjømat går til. Einar Helge Meløysund: — Jeg synes næringen går veldig bra, og det er van skelig å trekke frem en spesiell sak. Vi utvider sjømathandel med flere land, og fiskeindustrien vil nok få et godt år i 2019 Magnar Pedersen: — Sett opp mot hva jeg svarte i «Norsk Fiskeri næring» nr. 1/2018 om forventningene for innevæ rende år, tror jeg næringen som helhet skal være mest fornøyd med at den norske kronen har holdt seg svak hele året — i strid med manges for ventninger, også mine. Det er bra for en ekspor trettet næring. For havbruksnæringen har vi fått på plass enda flere utvikling stillatelser som gir håp om ytterligere innovasjoner for bære kraftig vekst i næringen. I den tradisjonelle delen av sjømatnær ing har det kommet flere flotte nybygg som bør gi gode muligheter for å levere kvalitetsfisk. På rammevilkårs siden ser vi at bruken av dynamiske minstepriser øker. Det er veldig bra, og har ført og vil føre til redusert konfliktnivå mellom partene. Ellers er det flott at vi utnytter rekeressursene i Barentshavet bedre med stor vekst i rekelandingene. Merethe Holte: — Vi har greid å snu den negative utviklingen i fisk og sjø matkonsumet i Norge. Per oktober 2018 har konsumet av ferskfisk økt med 4 pro sent i volum sammenlignet med 2017. Det gir altså resultater når myndighetene setter et tydelig mål — 20 prosent vekst innen 2021 — og motiverer hele verdi kjeden til å bidra i fellesskap. Norges Sjømatråd har i tillegg prioritert markeds føring av fisk og sjømat rettet mot norske forbrukere, og jobbet sammen med næ ringsaktørene for å tilpasse budskap og kampanjer, som blant annet «3 i uken» og «Fisk før og nå», som har fokus på at det er fullt mulig å la seg friste av fisk til middag. Vi har også grunn til å være fornøyde med at sjømatnæringen omsider blir løftet frem som bærekraftig matproduk sjon med posi tivt klimaavtrykk i forhold til andre proteiner som f.eks. rødt kjøtt. Klimagassutslippet per kilo vare viser store forskjeller hvor f.eks. makrell og torsk ligger på henholdsvis 1,0 og 2,8 kilo CO2 per kilo vare, mens fårekjøtt og storfekjøtt ligger på 17,0 og 22,7 kilo CO2 per kilo vare. Ole Troland: — Den fortsatt økende ek sportverdien er et viktig lyspunkt. Dette Merethe Holte mener det mest oppløftende i norsk sjømatnæring i 2018 er at vi har greid å snu den negative trenden i forbruket av sjømat i Norge. Det ligger an til en vekst på ca. fire prosent.

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 11 - 2018