Din Hørsel

Din Hørsel Utgave 5 2018

Issue link: https://digital.findexaforlag.no/i/1039397

Contents of this Issue

Navigation

Page 40 of 47

Din Hørsel 05 2018 41 trenger tilrettelegging er umiddelbart enkelt å forstå. Vår forskning viser at de oftere får kommunikasjonen tilrettelagt og dermed forbedret mulighet til å oppfatte hva som blir sagt, mens de med lette tap ikke oppnår forbedringer på grunn av manglende tilrettelegging. Det er ikke urimelig å anta at denne undervurderingen også skjer i voksnes arbeidsliv. Kan vi godta dette? Har ikke alle rett til optimal tilrettelegging? FØLELSEN AV Å VÆRE UTENFOR Når man har et lett hørselstap – er man da døv eller hørende? Man kan høre godt under optimale lydforhold, men likevel fungere som døv når noen roper noe morsomt fra den andre siden av barnehagen, som får alle andre til å le. Det blir vanskeligere å knekke de sosiale kodene, og i voksen alder kan det føre til sosial isolasjon. Dette handler om identitet og om «å være en del av flokken». Hørselstap er usynlig, og særlig når det er lite, skiller en seg ikke ut blant hørende venner og kolleger, men man må anstrenge seg mer for å få med seg det som skjer. Det fører ofte til slitenhet, kanskje muskelplager og en opplevelse av å være utenfor. TIDLIG INNSATS Jo tidligere et hørselstap oppdages, jo bedre er mulighetene for å forebygge skjevutvikling og vansker for barnet. Lette og ensidige hørselstap påvises ofte senere enn større hørselstap hos barn. Les også: Andelen jenter og gutter i en skoleklasse har betydning for elevenes karakterer og trivsel NAV Hjelpemiddelsentral i Oslo og Akershus leverer flere ganger i måneden mikrofonanlegg til barn i skolealder som enten er nylig identifisert eller har fått forverret hørselstap. Dette tyder på at hjelpemidler og tilrettelegging kommer på plass på et sent tidspunkt, og barn kan ha gått i mange år med et hørselstap som ikke er tatt på alvor. EN ØKENDE UTFORDRING Hørselshemming er i ferd med å bli en folkehelseutfordring. Tall fra Hørselshemmedes Landsforbund kan tyde på at det i 2020 vil være ca. en million hørselshemmede i Norge, hovedsakelig på grunn av økt levealder med redusert hørsel som følgetilstand. Vi vet mye om belastninger som sterkt nedsatt hørsel kan medføre, men det mangler forståelse av de potensielle konsekvensene som lette hørselstap kan ha. Trolig gjelder det samme også ved andre funksjonsnedsettelser, der lette vansker er mer usynlig enn mer alvorlige vansker, og dermed risikerer å bli oversett eller undervurdert. I et samfunn som er opptatt av universell utforming og mulighet for full deltagelse for alle, kan det synes som om det er lettest å ta fatt der utfordringene er store og synlige. Hvis vi vil ha med alle, kan vi ikke utelate personer med mer usynlig eller lett grad av funksjonsnedsettelse. Vi etterlyser både mer forskning på utfordringene mennesker med lette hørselstap og funksjonsnedsettelser har i hverdagen, og mer konkret tilrettelegging for at samfunnsdeltagelsen skal bli så uhindret som mulig for dem. Vi må unngå at store grupper faller utenfor. TRE STUDIER. Artikkelforfatterne fra venstre: Beate Øhre, Psykologspesialist, PhD, Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse, Oslo Universitetssykehus. Nina Jakhelln Laugen, Førsteamanuensis, NTNU, og psykologspesialist, Statped. Ann Mette Rekkedal, seniorrådgiver, PhD, NAV Hjelpemiddelsentral i Oslo og Akershus. Grader av hørselstap >> 700.000 personer i Norge har en hørselsnedsettelse, og om lag 0,25 prosent av alle barn og unge under 20 år er hørselshemmet. Det om lag 5000 døve mennesker totalt her i landet, ifølge anslag fra Hørselshemmedes Landsforbund og Norges Døveforbund (mars 2015). >> Lett hørselstap (26-40 desibel – dB): Språkforståelse og produksjon/uttale vil som regel ikke bli påvirket, men kan gi økt fare for misforståelser. >> Moderat hørselstap (41-55dB): Kan oppfatte vanlig tale på 1-1,5 m avstand under optimale lytteforhold. Høreapparat kan være aktuelt. >> Betydelig hørselstap (56-70dB): Forsinkelse i talespråket og utydelig tale forventes dersom ikke nødvendig oppfølging og forsterkning benyttes. >> Alvorlig hørselstap (71-90dB): Uten forsterkning hører man kun kraftige lyder nært øret og er avhengig av å benytte visuell kommunikasjon. >> Ensidig hørselstap, dvs. hørselstap på ett øre: Problemer med å oppfatte tale fra den døve siden, lokalisere lyd, og oppfatte tale ved mye bakgrunnsstøy. >> Universell utforming for hørselshemmede betyr blant annet god akustisk utforming av rom, bruk av lyddempende materialer, tiltak for redusert bakgrunnsstøy, bruk av lyd- og taleoverføringsutstyr, informasjon som tekst. DH FAKTA

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Din Hørsel - Din Hørsel Utgave 5 2018