Hjem og Skole

Hjem og Skole Utgave 2 2018

Hjem og skole presenterer aktuelt skolestoff for foreldre og lærere, og dekker grunnskolen fra 1. - 10. trinn.

Issue link: https://digital.findexaforlag.no/i/1018355

Contents of this Issue

Navigation

Page 22 of 35

Hjem og Skole 2/2018 23 Hektisk år I løpet av det første året har Owren fått om lag 300 henvendelser fra foresatte, familiemedlemmer og elever, og blitt kontaktet av flere skoler og barnehager. I tillegg til å være tilgjengelig på epost, sms, tele fon og Facebook, reiser Owren også rundt og holder foredrag, workshops og personalskoleringer. Rollen som mobbeombud er definitivt ikke en vanlig åtte til firejobb. – Dette året har vært veldig lære rikt og veldig travelt. Jeg har sagt ja til alt for å få ut informasjon om at jeg finnes. I tillegg har jeg lest tusenvis av sider med faglitteratur, og snakket med veldig mange flinke folk, sier Owren, og understreker at hun ikke ønsker å påberope seg noen eksperttittel. – Mobbeombudet skal fremme barnas rettigheter, både ifølge bar nekonvensjonen og opplæringslo ven. Der hender det jo at det glipper hos enkelte. De glemmer hvordan de skal ta hensyn til barnas beste. De voksne har ansvaret Kjerstin Owren mener vi altfor ofte fordeler skyld i mobbesaker, isteden for å analysere miljøet og gruppedy namikken i klassen. – Grupperer elevene seg i klikker? Protesterer de når læreren bestem mer gruppene i et gruppearbeid? Dette er tegn på at klassen er utrygg, og sannsynligheten er stor for at noen føler seg utenfor, sier Owren. I slike situasjoner anbefaler hun at skolen løfter blikket og ser på hva som gjør gruppen utrygg, istedenfor å fokusere på hvem som gjør hva. – De voksne må hente makten tilbake, og skape et gyldig «vi» i klassen. Arbeidet med det psykoso siale miljøet i må sees i sammenheng med planleggingen av fag for øvrig, og må gjennomsyre skolehverdagen. Owren har snakket med mange foreldre som er redde for å fremstå som masete, men det synes hun ikke de skal være. – Foreldre skal ikke «please» skolen. Hvis barnet ditt ikke har det bra, må du si fra. Det er din jobb. Men det er ulike måter å si fra på. Er du veldig sint, så kan du med fordel formulere en epost til rektor, der du beskriver situasjonen ut fra barnets perspektiv. Og så kan du jo legge til at du er kjent med lovverket og klageretten. Da pleier det som regel å løse seg. Klagerett I fjor ble det lovfestet en nulltoleran se mot mobbing i skolen, der skolen blant annet plikter til å sette opp en aktivitetsplan som synliggjør hva som gjøres i hver enkeltsak. – Aktivitetsplanen skal ikke bare handle om at ditt barn skal gå til helsesøster når han eller hun har det vanskelig, den skal også synliggjøre arbeidet for å få klassen til å bli et tryggere sted å være, sier Owren. Hun oppfordrer samtidig foreldre til å bli mer bevisst på hvordan de snak ker om andre hjemme. – Selv om du tenker at det er på tull, så fanger barna det opp når du baksnakker eller ler av andre. Spesielt varsom bør du være når du omtaler andre elever og deres foreldre. Vi voksne er viktige forbilder, sier Owren. Og jobben er ikke ferdig selv om barna blir eldre og mer selvstendige. – Det er på mellomtrinnet og på ungdomsskolen det foregår mest mobbing. Utryggheten fører gjerne til at enkelte elever posisjonerer seg. De søker trygghet, og av og til består denne tryggheten av at «jeg er inne, mens du er ute». Vi voksne må fort sette å være tett på og være tydelig på at det fortsatt er viktig at alle er med, sier Owren, som er optimist når det gjelder å få ned tallene på antall barn og unge som opplever mob bing. – En nullvisjon for mobbing er veldig høythengende, men det er en viktig visjon, samtidig som vi må ha realistiske mål, sier Owren. I løpet av høsten 2018 får samtlige fylker i Norge sitt eget mobbeom bud. – Som ombud skal vi gjøre andre bedre til å bekjempe mobbing. Vi skal sette hjulene i gang, og spille ballen over til dem som skal gjøre jobben. Dette skal skolen gjøre dersom barnet ditt blir mobbet: • Ta opplevelsen til barnet ditt på alvor. • Ta ansvar for kontakt med de andre foreldrene som er involvert. • Undersøke saken, og eleven skal bli hørt. • Lage en skriftlig plan med tiltak for hvordan barnet skal ha det trygt og godt på skolen, uten krenkelser og mobbing. • Følge opp planen og se om tiltakene fungerer i dialog med deg og barnet ditt. Dersom barnet ikke har det bra, skal tiltakene videreføres, eller så skal skolen sette i gang andre tiltak. • Avslutte planen når barn og foreldre opplever skolemiljøet som trygt og godt. Kilde: Oslo kommune

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Hjem og Skole - Hjem og Skole Utgave 2 2018