Norsk Fiskerinæring

Utgave 4 - 2018

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/989012

Contents of this Issue

Navigation

Page 56 of 139

57 "Norsk Fiskerinæring" nr. 4 - 2018 ferdigsnakka! med Arve Bakken Thomas Farstad Jo nærmere man kommer sluttforbruker, jo bedre er det som regel. Lønnsom videreforedling tilsier også at produksjonen bør skje så nær markedet som mulig. «All business is local», sier Thomas Farstad. (Foto: Thv jr.) Thomas Farstad er i full gang med å bygge opp det som kan bli verdens største videreforedler av laks. Hovedkontoret ligger i Olav V's gate i Oslo, fabrikken i Polen. (Foto: Therese Tande) Milarex startet med full drift høsten 2016. Re- sponsen fra markedet har vært formidabel, og selskapet vil komme godt over 100 millioner euro i omsetning i 2018, innleder Farstad. — Viktige markeder er Tyskland, Italia og Polen. Vi har nylig etablert salgskontor i Frankrike og ser også på USA som et love nde marked. Vi leverer et bredt spekter av produkter innen røkelaks-segmentet. I tillegg har vi også en del ferske produkt er. Laks er den viktigste råvaren, men vi produserer også ørret, villaks fra Alaska og torsk. Konsernet har litt over 1.000 an satte. — Hvem eier? — Milarex er registrert i Norge og konsern- ledelsen sitter i Oslo. Eierskapet er 75 prosent norsk gjennom det norske oppkjøpsfondet Summa Equity AS og 25 prosent polsk gjennom Jerzy Malek, grunnleggeren av Milarex. — Dere driver videreforedling. Hvor går egentlig grensen mellom halvfabrikata og vide- reforedlede produkter? — Det er intet absolutt skille. For min del er halvfabrikat et produkt som må bearbeides videre industrielt før det selges til konsument. Et videre- foredlet produkt er med andre ord noe som skal selges til konsument eller i Horeca-markedet. — Hva er de største utfordringene knyttet til videreforedling av fisk i Norge? — Først og fremst lønnskostnadene. Men også tollbarrierene er en utfordring for mange produktty- per. Videreforedling er jo mer enn å lage fileter, og tollsatsene på bearbeidede varer er mye høyere enn på råvarer og halvfabrikata. Tollsatsen på rø- ket laks og ørret er f.eks. 13-14 prosent, mot bare to prosent på fileter. Det høye lønnsnivået i Norge medfører dessuten store forskjeller i investeringer når man skal oppføre produksjonslokaler. Det er dyrt å bygge i Norge. — Hva vil du trekke frem som de viktigste årsakene til at vi videreforedler så lite av fisken i Norge — både av den som er villfanget og den som er oppdrettet? — Mye har jeg allerede nevnt. I tillegg kommer at Norge er et veldig lite marked langt unna de store. Store avstander medfører logistikk-utfordringer for ferske produkter. Foredlingsgraden av villfan- get torsk er en del høyere enn av laks. Norge har jo en sterk posisjon i markedet for klippfisk og tørrfisk. Når vi ikke lykkes like godt med filet og andre videreforedlede produkter av hvitfisk, er forklaringen først og fremst den variable tilgangen på råstoff. Alt for mye av fisken kom- mer på land i tre hektiske vintermåneder. — Du nevnte lønnsnivået i Norge. Hva er forskjellen mellom Norge og Polen? — Selv om lønningene i Polen øker, er forskjellen fortsatt stor. Den totale kostnaden for en arbeidstime i Norge er nok 3-4 ganger høyere enn i Polen. Når det er sagt har Polen en av de raskest voksende økonomiene i Eu- ropa, og må selv importere noe arbeidsk raft fra andre land. Tilgan- gen på kvalifisert arbeidskraft til sjømatindustrien er heldigvis bra. — Er det for- skjell på arbeids- moralen? — Nei, det vil jeg ikke si. Den er god både i Polen og Norge. Det er stå-på-vilje i begge land og de ansatte strekker seg langt når det er hektiske perioder. — Kan du kort trekke frem de vik- tigste årsakene til at Norway Seafoods aldri tjente nok penger på sin videreforedling? — Det svaret er enkelt. Selskapet måtte opprettholde en fabrikkstruktur som ikke var hensiktsmessig fra et lønnsomhetsperspek tiv. — Hvilke fiskeripolitiske grep bør etter din mening tas for å simulere til økt videre- foredling i Norge? — I hvitfisksektoren er første bud å få til et jevnere fangstmønster. Det vil skape vekst innenfor ferske produkter og gi enda høyere priser til fiskerne. Fangstmønsteret er et resul- tat av den politikken man har valgt, kombinert Han har en lang karriere bak seg i norsk sjømatnæring. Den strek ker seg 15 år tilbake i tid og omfatter selska per som Fjord Seafood Norge, Marine Harvest, Aker Seafoods, Norway Sea foods Group og Lerøy Norway Sea food. Siden november 2017 har han vært konsernsjef i Milarex, som har kapasitet og sikkert målsetting om å bli en av verdens største videreforedlere av laks. Thomas Far stad har vært med på mye, og akter å få med seg enda mer. I tillegg til jobben i Milarex er han styreleder i Fiskeri- og havbruksnærin gens forskningsfond (FHF). Men akku rat det lar vi ligge i denne omgang.

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 4 - 2018