Norsk Fiskerinæring

Utgave 3 - 2018

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/972393

Contents of this Issue

Navigation

Page 84 of 139

85 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2018 NYLIG VAR JEG TIL STEDE på en konferanse i Mauritius. Den dreide seg om sjømathandel, men en av presen- tasjonene tok tak i mer grunnleggende spørsmål. Med utgangspunkt i boken «Sapiens — En kort historie om men- neskeheten» av Yuval Noah Harari, stilte foredragsholderen Lim Aik Hoe fra World Trade Organization (WTO) følgende spørsmål: Hva er det ved oss mennesker som gjør oss forskjellig fra alle andre dyr? Hvilken egenskap hos oss har bidratt til at vi er blitt de suve- rene herskerne over resten av dyrever- denen? For 30.000 år siden fantes seks menneskearter. I Europa og Vest-Asia regjerte neandertalerne (Homo nean- derthalensis), som var kraftige og vel tilpasset det kalde klimaet i Europa. I de østlige delene av Asia fant vi Homo erectus, det oppreiste men nesket, som levde der i nærmere to millioner år. På Java i Indo nesia levde Homo soloensis, mennesket fra Solo-øyene, som var tilpasset et liv i tropiske strøk. På en an- nen øy i Indonesia, øya Flores, utviklet det seg en avart av dette mennesket, Homo florensis, som var en slags dverg- utgave av Homo-arten, bare ca. en meter høy. I 2010 fant man rester etter nok en menneskeart i Sibir, i den såkalte Denisova-hulen. Følgelig ble arten døpt Homo denisova. En periode fantes det også flere menneskearter, blant annet Homo ergaster eller «arbeidsmennes- ket». Og til slutt altså vår egen art, som vi ubeskjedent nok kaller Homo sapiens — det tenkende mennesket. I løpet av historien forsvant alle de andre artene. I dag finnes bare en menneskeart igjen, nemlig oss, dvs. Homo sapiens. Trump til handelskrig I boken forsøker Harari å finne ut hva som gjorde at Homo sapiens overlevde alle de andre, og ble den herskende arten på jorden. Lim Aik Hoes konklu- sjon, som han mener er i samsvar med boken, er denne: Mennesker utmerker seg i forhold til alle andre dyr fordi vi har evnen til å drive handel. Bytte til oss ting vi ikke er i besittelse av, men har bruk for, mot å gi fra oss ting vi har for mye av eller ikke trenger. Opp gjennom historien har handel vært en drivende kraft både for den teknologiske og økonomiske utviklingen. Kjøp og salg av varer og tjenester har grunnlagt store formuer, både person- lige og nasjonale, og vært årsaken til mange store kriger. Internasjonalt er handel mellom individer, selskaper og nasjoner sentralt for hvordan vi agerer med hverandre. Gjennom tidene har vi utarbeidet regler for handel, og vi har forsøkt å finne nye måter å utnytte disse reglene på til egen fordel. I løpet av det siste året har handel, og spesielt frihandel, kommet i det inter- nasjonale søkelyset. Selvsagt mest tak- ket være det politiske «geniet» Donald Trump. Allerede ved innsettelsen som USAs president gjorde han det klart at heretter skulle bare USA gjelde. «USA first», skrek han ut over Washington. I mars i år gikk Trump til åpen handelskrig mot hele verden. Han innførte straffetoll på stål og aluminium, og varslet at vi har mye mer i vente. Når er ikke amerikansk straffetoll noe nytt. Det har vi opplevd i snart to hundre år, helt siden Monroe-doktrinen ble presentert i 1823 av president James Monroe. Doktrinen gikk opprinnelig ut på at andre stater ikke skulle blande seg inn i USAs saker. Euro peiske makter skulle ikke lenger tillates å kolonisere eller intervenere i de nye selvstendige amerikanske nasjonenes affærer — både i Nord- og Sør-Amerika. Monroes etterfølgere har med jevne mellomrom bekreftet, utvidet og fornyet doktrinen om et «Amerika for amerikanere». HANDELSKRIG Det har vært mange menneskearter på jorden. I dag er det bare oss igjen — homo sapiens. Enkelte mener at det skyldes at vi har hatt evnen til å drive handel. Her noen av våre tidlige forfedre. Homo eractus til høyre — som levde øst i Asia.

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 3 - 2018