Norsk Fiskerinæring

Utgave 3 - 2018

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/972393

Contents of this Issue

Navigation

Page 30 of 139

31 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2018 Høyviks kommentar I 1990 inneholdt Fiskeridirekto- ratets register over merkepliktige fiskefartøy 17.000 navn. Ved ut- gangen av 2016 var dette redusert til 5.959. Det er enkelt å beskrive den historiske utviklingen i fiske- flåten: Det er blitt færre og større båter. Jeg finner utviklingen igjen i mitt eget yrkesliv, og jeg opplevde utviklin gen som positiv. I januar 1973 gikk jeg om bord i den 24 meter lange fiskebåten «Lowinda». De som ga båten navn, var sikkert inspirert av Erik Byes kjente vise. Sommeren før hadde jeg vært med en litt større båt som lærling. «Lowinda» var min første arbeidsplass på sjøen med full be- taling, og jeg måte yte alt og vel så det. Det var ingen tvil om at jeg var kommet om bord i en havfiskebåt, og at jeg var havfisker. Jeg var 17 år. «Lowinda» var bygget i 1962 og hadde fisket ved Island, Færøyene og Shetland. Båten hadde også vært på fiske ved Grønland. Da jeg var om bord, fisket vi mest rundt Shetland. Vi fikk plass til vel 45 tonn fisk i lasterommet. I tillegg hadde vi et fryserom som tok fattige 7 tonn. I dag hadde denne båten garantert ikke fått mannskap. Vi bodde syv mann i en trang fel leslugar fremme. Det var strengt forbudt å dusje. Vi hadde kun 4.000 liter med fersk- vann, som skulle holde i trefire uker. Lugaren ble oppvarmet av en oljefyrt ovn. Rundt sto syv par støvler merket med initialer på inn- siden. Det var ikke akkurat duften av fin parfyme som møtte oss når vi kom ned for å sove. Jeg begynte å drømme om noe bedre, og gjorde søknaden om videre skolegang klar. Men slik ble det heldigvis ikke. Da jeg gikk på land for siste gang 30 år senere, forlot jeg en forholdsvis ny båt på 45 meter. En god og trygg ar- beidsplass med alle fasilitet er. Jeg heier derfor på de som bygger nye fiskebåter, store eller små. Alternativet til fornying er en nedslitt og gammel fiskeflåte, som ville få store problemer med å skaffe mannskap. En gammel flåte vil heller ikke støtte de kravene som stilles til råstoff behandling, sjøsikkerhet og miljø. Dersom noen har forestillinger om at gamle dager var bedre, har de gått glipp av mye. Det er likevel litt ironisk at en kystfiskebåt på knapt 15 meter, i dag har like stor lastekapasitet som «min» havfiskebåt i 1973. Liten og stor I senere tid har det blitt bygget mange kystfiskefartøy på 14,99 meter, eller ca. 50 fot. Man kaller dette paragrafbåter, siden regel- verk og sertifikatkrav er annerledes og enklere for båter under 15 me- ter. Det man ikke bygger i lengden, bygger man i bred den og høyden. Det er kanskje ikke alltid optimalt med tanke på sjøegenskapene, men det er uten tvil gode og ef- fektive arbeids plasser. I media blir ofte kystfiske fremstilt som puslete grei er, som noe romantikerne i Nord- Norge driver med. Norske kys tfiskere er veldig dyktige, og de har tatt i bruk all moderne teknologi som er tilgjengelig. De er kort sagt supereffektive og lønnsomme. Også båter vi kaller «stor kyst» er blitt mye større, gjerne fra 40 til nærmere 60 meter lange. De er egentlig havfiskebåter. Mange mener det er problematisk at disse båtene har kunnet bygge opp kvotegrunnlaget med å kjøpe kvoter fra båter som er mye min- dre. Alternativet er vanntette skott mellom størrelsesgrup pene, men det er nesten umulig å håndtere. Eier man en båt på 16 meter og vil bygge en ny på 26, må det være lov å ta med seg kvotene. Det skal Færre, men større båter Kvaliteten er dessverre dårlig, men så er da også bildet gam melt. Det viser båten «Lowinda», som var den første arbeidsplas sen på sjøen til Knut Arne Høyvik. Han mønstret om bord i 1974, bare 17 år gammel.

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 3 - 2018