Norsk Fiskerinæring

Utgave 3 - 2018

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/972393

Contents of this Issue

Navigation

Page 26 of 139

27 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2018 mens fiskeindustri og settefiskproduks jon sto for knapt 6 prosent hver. Den bransjen som har økt ver diene prosentvis mest, er settefisk. Fra 2008 til 2016 ble sum aktiva nesten tredoblet i denne sektoren. Også matfiskprodusen tene har økt sine verdier mye, med ca. 250 prosent. Derimot har sum aktiva i fiskeindustrien faktisk gått litt ned. Ved utgangen av finanskriseåret 2008 var denne 8,9 milliarder kroner, i 2016 8,6 milliarder. Fiskeflåten har økt sine bokførte verdier med ganske nøyaktig 20 milliarder kroner siden 2008, dvs. med 170 prosent. Det er altså ingen tvil om hvil- ken av de firer sektorene som har hatt den svakeste utviklingen i bokførte aktiva. Dette endrer seg ikke om vi forsøker å hensynta de reelle ver diene i næringen. I oppdrettsnæringen var hver matfisktil- latelse bokført til ca. 12 millioner kroner i regnskapene for 2016. Dvs. at den totale bokførte verdien av alle matfiskkonsesjo- ner i Norge utgjorde ca. 12 milliarder kro- ner. Alle vet at den reelle verdien er langt høyere. Hvor mye høyere, er imidlertid vanskelig å si. Salg av enkeltkonsesjoner har gitt selger opp mot hundre million er kroner. Hva den reelle verdien av samt- lige tusen matfiskkon sesjoner skal settes til, blir imidlertid en annen sak. Om vi for moro skyld sier 50 millioner kroner per stykk, har altså matfisk næringen 3540 milliarder kroner i skjulte verdier. Mange vil sikker mene at dette er et svært kon- servativt anslag, ikke minst med tanke på at staten nå selger nye konsesjoner med 780 tonn i MTB for nesten 94 mil- lioner kroner per stykk. Et bedre estimat vil nok derfor være 80 millioner kroner per matfisktillatelse. I så fall utgjør de skjulte verdiene i matfiskoppdrett 6570 250 milliarder i aktiva i sjømatnæringen Ingen vet hvor store verdier som finnes i sjømatnæringen. Rett nok lages det lønnsomhetsundersøkelser både for fiskeflåten, fiskeindus- trien og fiskeoppdrett, men i hvilken grad disse fanger opp de reelle verdiene i næringen kan i høyeste grad diskuteres. Med utgangs- punkt i de lønnsomhetsundersøkelsene som hvert år utføres av Fiskeridirektoratet og Nofima, kan vi regne oss til at totalt bokførte aktiva ved utgangen av 2016 beløp seg til nesten 150 milliarder kro- ner — ganske nøyaktig dobbelt så mye som i 2008. Egenkapitalen var 53 milliarder, mot knapt 20 milliarder åtte år tidligere. EK-an- delen var med andre ord 36,5 prosent. At verdiene har økt kraftig er det ingen grunn til å betvile. Men om de bokførte verdiene viser de reelle, og om lønnsomhetsun dersøkelsene får med seg alt, er slett ikke sikkert. Eller for å si det som det er; de reelle verdiene er langt høyere. Vårt esti mat er minst 250 milliarder. Det skal vi komme tilbake til. Figur 1 (over) viser utviklingen i bokførte aktiva fra 2008 til 2016 for de ulike sekto- rene. Tallene er i løpende kroner. Vi har altså ikke justert for inflasjonen. Tabel- lene 1 og 2 viser hvor dan sum aktiva og egenkapitalen har fordelt seg mellom de ulike bransjene siden 2008. I 2016 sto matfiskoppdrett — ikke uventet — for over halvparten av de bok- førte verdiene i norsk sjømatnæring. Fis- keflåten sto for ganske nøyaktig 1/3del, Figur 1: Bokførte aktiva i sjømatnæringen i milliarder kroner. 2008-2016. Kilde: Fiskeridirektoratet og Nofima.

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 3 - 2018