Norsk Fiskerinæring

Utgave 3 - 2018

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/972393

Contents of this Issue

Navigation

Page 19 of 139

20 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2018 MENINGSPANELET: 1: De senere årene har det ikke manglet på ekspertutvalg med spenstige forslag om endringer av norsk fiskeripolitikk og -lovgivning. Som regel blir det med forslagene. Hvorfor? 2: De 30 største fiskebåtrederiene i Norge sitter på ca. 40 prosent av alle kvoterettigheter. Har strukturprosessen gått for langt? 3: Hvilken by er Norges sjømathovedstad og hvorfor? Spørsmål 1: De senere årene har det ikke manglet på ekspertutvalg med spenstige forslag om endringer av norsk fiskeripolitikk og -lovgivning. Som regel blir det med forslagene. Hvorfor? Sigurd Teige: — Det er mange interes- ser å ta hensyn til. Aksene løper mellom høyre og venstre i politikken, mellom nord og sør i landet og mellom små og store aktører. I dette urene farvannet skal organisasjoner som representerer både land- og sjøsiden operere. Da sier det seg selv at det er utfordrende å bli enig i mange spørsmål. Vi trenger følgelig en overordnet politisk linje med enighet mellom Høyre og Arbeiderpartiet før vi kan få mer stabile og langsiktige mål og rammebetingelser i fiskeripolitik ken. Tiden er overmoden! Einar Helge Meløysund: — Fordi ut- valgene favner for stort. Det gjelder ikke minst «Eidesen-utvalget», som tok for seg svært mange saker og presenterte en «ta alt eller ingenting»-løsning». Det ble for komplisert. Merethe Holte: — Norsk fiskerinæring består av store og små aktører med ulike interesser. Dagens fiskeripolitikk er kompli sert og bygger på lover og regule- ringer helt tilbake til 1920-årene. Det er behov for at vi tilpasser oss nye mar- kedsforhold, men det er nærmest umulig å finne nye modeller som slår positivt ut for alle. Norge er fortsatt en nasjon som i stor grad er råvareeksportør av sjømat. Vi kunne imidlertid lagt forholdene betydelig bedre til rette for økt verdiskaping langs kysten. Det er nesten umulig å sikre fersk fisk tilgjengelig hele året for bearbeidings- anleggene, fordi mange aktører har større interesse av sende fisken hel ut av landet — fersk eller fryst. Dersom politikerne skal ta hensyn til alles interesser vil vi aldri enes om nye rammebetingelser som støtter opp om økt lokal verdiskap ing. Magnar Pedersen: — Gjennom deltaker- loven og fiskesalgslagsloven har fiskerne og deres interesser en sterk posisjon i de norske fiskeriene. Når ulike «ekspert- utvalg» skal se på hele verdikje den, blir det ofte foreslått endringer i disse lovene. Forslag som innebærer at flere slippes inn i de lukkede fiskeriene, eller spesial- ordninger som tilgodeser industrien, kan f.eks. redusere verdiene som fiskerne sitter på. Frykten for at endret regel- verk baner vei for utenlandske eiere av nasjonale fellesressurser, har også vært fremtredende. Fiskerne har vært flinke til å stå sammen om å forsvare sine interes- ser. Deres sterke posisjon, redselen for eventuelle uante konsekvenser av lov- endringer kombinert med en ikke ubety- delig mengde symbolpolitikk, har gjort at Stortinget ofte har endt opp med vedtak som i praksis innebærer ingen en dringer. Line Ellingsen: — Intensjonene er nok de beste når det nedsettes slike utvalg. Jeg vil tro at årsaken til at det stopper opp, er at forslagene fra slike utvalg ofte kan være litt for spenstige og kontrover- sielle. Ved ønske om endringer møter man byråkrati, samtidig som det kan Eidesen-utvalget presenterte mange spenstige forslag — sannsyn ligvis for spenstige. Vi er veldig spent på hvor mye Stortinget vil være med på av endringer. Her fra overleveringen av utvalgets innstilling i et av møterommene til Nærings- og fiskerideparte mentet. Utvalgets leder Arild Eidesen bak talerstolen. (Foto: Thv jr.)

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 3 - 2018