Din Hørsel

Din Hørsel Utgave 2 2018

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/962571

Contents of this Issue

Navigation

Page 27 of 39

28 Din Hørsel 02 2018 DH Debattinnlegg sendes til: Epost: debatt@hlf.no Post:v HLF, Postboks 6652, Etterstad, 0609 Oslo, merket "Debatt" Kronikk (etter avtale) Maks 3000 tegn (inkl. mellomrom) Øvrige innlegg. Maks 1000 tegn (inkl. mellomrom) Flere innlegg på www.hlf.no/debatt Alle innlegg skal signeres. Legg gjerne ved portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte og publisere innlegg elektronisk. Innlegg returneres ikke. Kronikk NÅR BØR MAN OPPRETTE TESTAMENT? >> Advokat Odd Ivar Grøn og advokatfullmektig Cecilie Alnes, Advokatfirmaet Lippestad AS De fleste mennesker har visse verdier og eiendeler, og på et eller annet tidspunkt er det naturlig å begynne å tenke over hvem man ønsker skal arve det man etterlater seg. Arveloven inneholder regler om hvordan fordelingen foretas. Blant annet er ektefeller gitt rett til minstearv og livsarvinger er ivaretatt gjennom reglene om pliktdelsarv. Disse reglene er ufravikelige. Ektefelle og barn vil dermed arve visse deler av boet uansett, med mindre de selv gir avkall på arven. Bortsett fra disse ufravikelige reglene, kan man fordele arven akkurat som man vil. Dersom man ønsker en annen ordning enn det arveloven oppstiller, må man huske å opprette et testament. USKIFTE En ting vi ofte bistår våre klienter med ved opprettelsen av testamenter, er å sikre lengstlevende ektefelle (eller samboer) når en av dem dør. I praksis er det mange som ønsker å sitte i uskifte, noe som innebærer at gjenlevende ektefelle overtar hele formuen uten å skifte med andre arvinger. Skifte etter førstavdøde ektefelle utsettes dermed til etter at lengstlevende ektefelle er død. Gjenlevende ektefelle får på denne måten full disposisjonsrett over avdødes eiendeler, og dette er for eksempel i mange tilfeller lengstlevendes eneste mulighet til å fortsette å bo i felles bolig. EKTEFELLER Ektefeller med felles livsarvinger er sikret rett til uskifte gjennom loven. Øvrige arvinger kan derfor ikke motsette seg at lengstlevende ektefelle sitter i uskiftet bo, hvis lengstlevende selv ønsker dette. Det er viktig å merke seg at retten til å sitte i uskifte kun gjelder felleseie. Dersom ektefellene har særeie, er utgangspunktet at arvingene må gi samtykke til at den gjenlevende skal få sitte i uskifte med dette. Ektefellene kan likevel bestemme at lengstlevende skal ha rett til å sitte i uskifte med den andres særeie ved ektepakt. Dersom de gjør dette er de ikke avhengig av arvingenes samtykke. Ektefeller med særkullsbarn er avhengig av samtykke for å ha rett til å sitte i uskifte. Et slikt samtykke kan innhentes på forhånd, og vil da i utgangspunktet være bindende for særkullsbarna. Dersom de særskilte livsarvingene nekter å gi forhåndssamtykke, er det mulig å regulere tilsvarende løsninger >> Advokatfirmaet Lippestad bistår med rådgivning i arverettslige problemstillinger og ved opprettelse av testamenter og fremtidsfullmakter. Firmaet bistår også ofte ved gjennomføring av dødsboskifter, enten som rådgivere eller som testamentfullbyrdere. Som medlem i HLF har du krav på to timer gratis, muntlig rådgivning. www.advokatlippestad.no >> Du kan også lese HLFs brosjyre om testamentariske gaver på https://www.hlf.no/globalassets/ brosjyrer/testamentariske-gaver_brosjyre.pdf PS Gir råd. Advokat Odd Ivar Grøn og advokatfullmektig Cecilie Alnes i Advokatfirmaet Lippestad AS tilbyr HLF- medlemmer to timer gratis veiledning om arv og testament.

Articles in this issue

Links on this page

Archives of this issue

view archives of Din Hørsel - Din Hørsel Utgave 2 2018