Norsk Fiskerinæring

Utgave 2 - 2018

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/948750

Contents of this Issue

Navigation

Page 64 of 139

65 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2018 ferdigsnakka! med Arve Bakken Frank Nilsen Frank Nilsen ledet ekspertgruppen som evaluerte det arbeidet Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet har gjort for å beregne sammenhengen mellom lus på oppdrettsfisk og dødelighet på villaks som følge av lus. Per Sandberg har lenge ivret for å sette "trafikklys-systemet" ut praksis. Han mener åpenbart at det er et godt nok styringsverktøy. Her på "Sjømatdagene 2018" på Hell i midten av januar i år. (Foto: Thv jr.) Mange var skeptiske da Stortinget i 2015 vedtok den såkalte «tra fikklysmodellen» for fremtidig vekst i oppdrettsnæringen. På den annen side hadde oppdretterne og deres organisasjoner lenge etterlyst konkrete miljøindikatorer for oppdrett av laks, og det fikk de nå for lakselus. «Trafikklys- systemet» var prisverdig enkelt — eller var det i alle fall fra starten. Dersom mindre enn ti prosent av villaksen i et produksjonsområde dør som følge av lakselus, kan produksjonskapasiteten i området økes. Fargen blir grønn. Dersom mellom 10 og 30 prosent dør blir fargen gul og ingen vekst og om mer enn 30 prosent dør må produksjonskapasite- ten reduseres. Fargen blir rød. På papiret svært enkelt og praktisk. Likevel meldte kritikerne seg raskt på banen. Hvordan skulle man måle dødeligheten, var disse beregningene til å stole på, hvordan kunne man vite at dødeligheten skyldes oppdrettsnæringen, hvordan skulle produksjonsområdene se ut og skulle det være kollektiv avstraff else? Kritikken og de mange krasse utspillene til tross — både fra Sjømat Norge og Norske sjømatbedrif- ters landsforening (NSL), jobbet fiskeriminister Per Sandberg målrettet for å sette system et ut i prak- sis fra og med 2018. Det ble gjort noen mindre justeringer av regleverket for å imøtekomme deler av kritikken, og på slutten av 2017 kom det første fargekartet for de 13 produksjonsområdene. Det ble godt mottatt. Ekspertgruppen, som var nedsatt for å gjennomgå beregningene og komme med sine forslag til farger, hadde øyensynlig gjort en god jobb. Det var — og er — også vår oppfatning. Men ett spørsmål ble ikke godt besvart: Hvor stor er usikkerheten til de fargevalgene som ble gjort? Rett nok har både Havforsk ningsinstituttet og Veterinærinstituttet vært nøye med å presi- sere at beregninger av dødelighet som følge av lakselus er vans kelige, at det er kunnskapshull og at resultatene er usikre. Også ekspertgruppen understreket dette i sin rapport. Men ingen har vil- let tallfeste denne usikkerheten, og det er utgangs- punktet for dette intervjuet med ekspertgruppens leder, Frank Nilsen. Kort sagt; hvor stor er usik- kerhetsmarginen til de konklusjonene eksportgrup- pen kom med? Temperaturen under intervjuet var tidvis høy, men vi kom i mål. — Aller først, Nilsen. Hva er din bakgrunn? — Jeg er professor i fiskehelse og leder for «Sea Lice Research Centre» ved Universitetet i Bergen (UiB), og har forsket på lakselus i 20 år. Det er sikkert årsaken til at nettopp jeg ble spurt om å lede ekspertgruppen. — Hvem satt der og hvor kommer de fra? — Gruppen besto av ti personer. De represen- terte ikke institus jonene de er ansatt i, men deltok i kraft av egen ekspertise på lakselus, laks og metoder som benyttes i over- våking og forskning på denne problemstillingen. — For hvor lenge ble ek- spertgruppen og medlemmene oppnevnt? — Ekspertgruppen ble oppnevnt for ett år, dvs. 2017. — Hadde gruppen kun en rådgivende funksjon? — Vel, vår oppgave var å lage en rapport som grunnlag for det rådet styringsgruppen ga departementet. I praksis ble det laget en preliminær rapport som var basert på overvåk- ningsdata fra 2016, og så en endelig rapport basert på data fra 2016 og 2017. — Hvor mange møter hadde dere i forbindelse med evalueringen av det første fargekartet i fjor høst? — Vi hadde syv møter. To av disse gikk over to dager. — Ble dere på noen måte utsatt for «lob- bying» eller forsøk på utidig påvirkning? — Nei. — Hvordan jobbet dere? — Vi benyttet all til- gjengelig informasjon. Det inkluderte publi- serte artikler, rapporter, overvåkningsdata — blant annet av villaks fanget i trål, rusefanget sjøørret og fisk i vakt- bur, samt data fra ulike modeller. Ekspertgrup- pen så på alt dette og var særlig oppptatt av om de ulike dataene pekte i samme retning eller ikke. Vi vurderte også usikkerheten. Dersom ulike indika- torer peker i forskjellig retning eller om man har lite data fra enkelte områder, er jo dette faktorer som kan øke usikkerheten. Der det var usikkerhet mellom de ulike typene av data prøvde vi å forstå hvorfor de sprikte. Norskekysten er lang, og det er ikke ressurser til f.eks. å tråle etter postsmolt i alle fjorder. Data fra modellene er derfor viktige for å si noe om smittepresset generelt. Alt dette ble vurdert og diskutert i rap- porten fra ekspertgruppen som ble brukt av styringsgruppen. Styringsgruppen besto av repre sentanter fra henholdsvis HI, VI og NINA,

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 2 - 2018