Norsk Fiskerinæring

Utgave 2 - 2018

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/948750

Contents of this Issue

Navigation

Page 21 of 139

22 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2018 MENINGSPANELET: 1: Hva bør Norge frykte mest med Brexit? 2: Lakseoppdretterne må nå betale i dyre dommer for ny produksjons- kapasitet. Er det på tide at også fiskerne begynner å betale for retten til å fiske i form av en skatt på ressursren ten? Tror du det kommer en slik skatt i løpet av de neste ti årene? 3: Hvilke saker i sjømatnæringen opptar deg aller mest nå for tiden? Dette er den andre utgaven av vår nye serie i 2018 kalt «Menings panelet». I hvert nummer av bladet vil et panel be- stående av seks aktører i norsk sjømat- næring svare på og kommentere aktuelle spørsmål og problemstillinger. Sigurd Teige og Einar Helge Meløysund skal representere flåteleddet, Line Ellingsen og Ole Troland havbruksnæringen og Merethe Holte og Magnar Pedersen fiske- industri og eksport. Spørsmål 1: Hva bør Norge frykte mest med Brexit? Sigurd Teige: Brexit er en kompleks affære med mange interesser. Endringer i eierstrukturen i den britiske fiskeflåten har gitt store selskap er i andre land betydelig eierskap til «na- sjonale britiske» kvoter. En rekke aktører er involvert, med hollandske og islands- ke selskaper i spissen. Skotske fiskere håper nå at dette kan en dres, hvilket etter min mening er tvilsomt. Overordnede forhold til EU vil sannsynligvis veie tyngst. For norske fiskere blir det særdeles viktig å sørge for gode relasjoner til UK både hva gjelder sone- og markedsadgang. Det vil være overraskende — og få stor betydning for mange — dersom vi får store endringer på fiskerisiden. Einar Helge Meløysund: I utgangspunktet frykter jeg ikke så mye ved Brexit. Men det blir nok ganske sik- ker noen utfordringer i forbindelse med kvotefor handlingene. Merethe Holte: Storbritannia er et viktig marked, spesielt for hvitfiskindustri en, og vi har allerede merket effekten av Brexit gjennom svek kelse av pundet og dermed økte priser på norske fiskeråvarer. Det er svært viktig at vi sikrer fortsatt tilgang til dette markedet gjennom bilaterale avtaler. I tillegg sitter Storbritannia på viktige fiskeressurser hvor det forventes langsiktig og god forvaltning også utenfor et medlemskap i EU. Når det er sagt kan Brexit også skape muligheter for norsk sjømatnæring dersom nye bilaterale avtaler medfører bortfall av dagens tollbarrierer for eksport av bearbeidede sjømatprodukter. Magnar Pedersen: På sikt tror jeg vi vil få et ryddig og godt økonomisk samkvem med Storbritannia. I en periode rundt overgangen risikerer vi at det ikke er på plass gode handels- avtaler. For sjømatnæringen er UK viktig, og vi kan bli belastet med toll og andre hindringer som rammer oss i en over- gangsperiode. Hvis pundet blir betydelig svekket som følge av usikkerhet rundt Brexit, vil også dette være negativt for norsk sjømatnæring. Ellers kan vi komme i en situas jon med ytterligere uro og problemer rundt fordelingen av kvoter for våre felles fiskebestander. Mange brikker skal falle på plass før Brexit er et faktum. En god del av dem er viktige også for Norge. Men foreløpig er ikke meningspanelet bekymret. De regner med at Brexit går i orden uten for mange problemer for norsk sjømateksport.

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 2 - 2018