Norsk Fiskerinæring

Utgave 2 - 2018

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/948750

Contents of this Issue

Navigation

Page 102 of 139

103 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2018 Det finnes knapt noen nasjon der fiskeri- næringen er viktigere enn på Færøyene, og få andre fiskerinasjoner har i slik grad demon strert vilje og evne til å gå egne veier. Fiskedagsystemet man innførte på 1990-tallet er ett eksempel på det. Men nå vil det politiske flertallet kvitte seg med fiskedagene, innføre kvo teauksjon og kaste utenlandske aksjonærer på sjøen. Med andre ord skal det iverksettes en helt ny fiskeriforvaltning, som møter motstand både hjemme og ute. Hva skjer på Færøyene? Er det revolusjon, offentlig kvoteauksjon og er alle fiskeritillatelser opphevet? Kastes utlendingene ut, hvor ble det av fiske- dagene og når blir dette virkelig? Er om stokkingen lovlig og får det følger for debatten i Norge? Alt dette skal vi forsøke å svare på. Folkets fisk Bakgrunnen for denne heftige spørs- målsrekken er fiskerireformen det færøyske lagtinget vedtok i desember. Denne fastslår at alle levende marine ressurser i færøysk farvann er folket på Færøyenes eiendom, og innfører et fullstendig nytt forvaltningssystem. For dem som ikke har fulgt med på liv og laden hos øynasjonen i vest, kommer dette kanskje brått på. Forhistorien er over ti år. Fork laringen sammensatt, noe den færøysk fødte eksperten på internas jonal fiskeriforvaltning Oli Samro bekrefter. — Det er to måter å forstå endringen i fiskerilovgivningen på Færøyene på. Den ene tar utgangspunkt i faktiske realiteter. Fiskeriene i færøysk farvann — dvs. alt som har med bunnfisk å gjøre, har ligget på et biologisk og økonomisk lavmål i ti år. Slik sett er det naturlig at man prøver å få mer økonomi ut av den færøyske fisken gjennom en mer hensiktsmessig forvaltning. En endring som blant annet sikter på å skifte fra fiskedager til kvoter blir også legitimert av havforskerne, sier Samro. Men han har dermed bare nevnt den ene måten vi kan forstå omveltnin- gen på. Den andre er viktigere og dreier seg om politikk. — Her er utgangspunktet spørsmålet om hvem som eier fisken i havet. Den Færøyene er omgitt av hav og fisk, som også utgjør grunnfjellet i økonomien Fisk er en veldig naturlig del av det hele, hvilket dette bildet fra et villaområde i Torshavn illustrerer på en artig måte. Den nye fiskerireformen slår fast at denne fisken er det færøyske folkets eiendom og åpner for at den vanlige færøyværing ikke bare skal nyte indirekte godt av fisken, men også kunne ta direkte del i inntektsgivende fiske. En annen dans på Færøyene Oli Samro har skrevet i «Norsk Fiskerinæring» i en årrekke. Samro fra Torshavn har også skrevet bok om fiskeriforvaltning verden rundt som kom på norsk i høst. Selv om Samro de siste årene har holdt hus i Haag, følger han naturlig nok nøye med på fiskeripo litikken i fødelandet. (Foto: Therese Tande)

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 2 - 2018