Norsk Fiskerinæring

utgave 1 - 2018

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/936948

Contents of this Issue

Navigation

Page 89 of 143

90 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2018 2017 2017 ble et nytt strålende år for fiskeri- og havbruksnæringen, kanskje historiens beste. Som vanlig ligger mye av forkla- ringen i norsk lakseoppdrett. I 2017 økte eksportverdien av laks med 3,2 milliarder kroner, noe som kom på toppen av øk- ningen året før på hele 14 mil- liarder. Vi nådde ikke 100 mil- liarder i totalt eks portverdi, men tar vi også med omsetningen i Norge passerte sjømatnærin- gen denne milepælen for første gang i året som nå er historie. Hipp hurra! Også om vi holder laksen utenom ga fjoråret mye grunn til glede. Førstehåndsverdien i torskesektoren økte med drøyt 100 millioner kroner, eller med ca. 1 prosent. Torskeprisen fortsatte å stige, og la på seg 4,4 prosent. Derimot fikk pelagiske fiskere mindre å rutte med. Førstehåndsverdien falt med ca. 12 prosent etter en meget kraftig prisfall på sild. På Oslo Børs er det laksen som teller. Når lakseprisen sti- ger, vet investorene knapt hvil- ket bein de skal stå på. Fra 2012 til 2016 økte børsverdien av de fem norske lakseselskapene med 120 milliarder kroner, fra 30 til litt over 150 milliarder. I fjor møtte imidlertid lakseaksjene «taket», og verdien av Marine Harvest, SalMar, Lerøy Seafood Group, Grieg Seafood og Nor- way Royal Salmon falt med 18 milliarder kroner, dvs. med 12 prosent. 2017 ble med andre ord intet jubelår for de som har penger i lakseaksjer. På tross av lakselus og syk- dommer var inntjeningen i oppdret tsnæringen formidabel. I 2015 hadde de fem børsgigan- tene et samlet driftsresultat på 6,4 milliarder kroner. I 2016 økte dette til 16,2 milliarder og finans- analytikernes siste prognoser for 2017 viser et samlet driftsre- sultat på over 15 milliarder. Og festen er på ingen måte over. Både i 2018 og 2019 kan driftsre- sultatene for de fem store snike seg opp mot 15 milliarder kron- er. Men på Oslo Børs er man alltid «føre var». Lakseprisen har begynt å falle, og den skal enda mer ned i år. Alle medaljer har som regel en bakside. Men i sjømatnæringen var det bra over nesten hele lin- jen i 2017, bortsett fra et lite fall i pelagisk sektor. Fortsatt lave oljepriser, lave renter og gunstig kronekurs skal ha mye av æren. Den totale førstehåndsver dien falt med ca. to prosent, men var fortsatt en av de høyeste gjen- nom historien. Inntjeningen i fiskeindustrien var som vanlig for lav, men neppe dårligere enn året før. Så noterte vi 16 konkurser i fiskeri- og havbruksnæringen i året som gikk, fire flere enn i 2016. Lysten til å etablere nye sels kaper var fortsatt sterk. I alt noterte vi 121 nyetableringer i året som gikk. Men nå kan vi selvsagt ikke bruke antall nye selskaper som et mål på inter- essen for å drive med fisk og hav bruk. Både fiske og oppdrett er jo strengt adgangsregulert, og terskelen for å starte fiske- produksjon blir stadig høyere. Går vi 15-20 år tilbake i tid var det ikke uvanlig med over 200 nyeta bleringer per år. «ALL TIME HIGH»?

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - utgave 1 - 2018