Norsk Fiskerinæring

utgave 1 - 2018

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/936948

Contents of this Issue

Navigation

Page 67 of 143

68 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2018 Fiskerikommunen Måsøy Kommunevåpenet i Måsøy viser en gull, skråstilt klepp mot rød bakgrunn. Den skal selvfølgelig symbolisere kommunens tilknyting til fiskeriene, og våpenet ble godkjent i 1984. Kort sagt er det fiskerinæringen som holder liv i Måsøy. Uten fisken hadde kommunen vært folke- tom for lengst. Måsøy har ca. 100 fiskere, omtrent det samme antallet fast ansatte i fiskeindustri en og 25-30 i sving på de fire oppdrettslokalitetene innenfor kommunegrensene. I tillegg kommer et stort antall sesongarbeidere vinterstid når det koker som verst på de tre fiskemottakene. Men i realiteten -- og om vi ser litt stort på det -- kan vi like godt skrive at samtlige arbeidsplasser i kom- munen er knyttet til fiskeri og havbruk. Fiskeflåten i Måsøy landet fisk for ca. 130 millioner kroner i 2017, fiskeindustrien omsatte for nesten 600 millioner og de fire oppdrettslo- kalitetene produserte laks med en salgsverdi på 6-700 millioner. Uten de 78 fiskebåtene og tre fiskemottakene hadde det meste stoppet opp. Uten oppdrettslaksen hadde vi ikke merket sær- lig forskjell. Denne fisken forsvinner nemlig ut av kommunen med brønnbåter og gir stor sett arbeidsplasser og verdiskaping andre steder enn i Måsøy. På dørstokken til en Sareptas krukke Vi skriver januar 2018 og sitter med blanke ark og nye farges tifter. I «Norsk Fiske- rinæring» går vi løs på enda et år med presentasjoner av viktige norske fiskerikommu- ner. Vi har fartet kysten opp og ned nærmest uten plan, og det har vi tenkt å fort sette med. Sist var vi i Andenes kommune. Denne gangen har vi reist videre nordover — først snaue 300 kilometer inn mot Narvik og deretter 600 kilometer nordøst til Måsøy og kommunesenteret Havøysund. Stort lenger nord i Norge er det nesten ikke mulig å komme. Her, på dør- stokken til fiskerike Barents- havet — en Sarep tas krukke om vi forvalter bestandene rett — finner vi en av de mange totalt fiskeriavhengige kommunene i Finnmark. Den er ikke stor. Måsøy har i dag vel 1.200 innbyg- gere, hvilket gjør den til en av de minste i landet. Folketallet har gått jevn nedover siden midten av 60-tallet, da det bodde over 3.000 men nesker i kommunen. Navnet Måsøy står helt enkelt for «øya med måser». Måsøy i Vekst 12. september 2013 ble Måsøy i Vekst stiftet som et kommunalt foretak. Da var Måsøy nettopp rangert på 416. plass blant Norges 429 kommuner etter bosted- sattraktivitet. Ikke akkurat oppløftende for en kommune som de ti foregående årene hadde mistet 30 prosent av alle arbeidsplasser i privat sektor. Mye av forklaringen var strukturutviklingen i flåte- leddet og behovet for færre fisker. Måsøy hørte definitivt ikke blant strukturvinnerne. Økt bruk av utenlandsk sesongarbeidskraft i fiske- industrien og sentralisering av offentlige tjenestetilbud var også viktige forklaringer. Totalt ble Måsøy i 2012 ran- gert på 425. plass for samlet omstill lingsbehov. Formålet med Måsøy i Vekst var en Dette bildet illustrerer mye av årsaken til det sterke fallet i folketallet i Måsøy frem til 2013. Struktureringen i flåteleddet førte til at antall fiskefartøy registrert i Måsøy falt fra 212 i 1993 til bare 67 i 2013. To av tre båter ble altså kondemnert eller forsvant ut av kommunen i løpet av bare 20 år. En voldsomt dramatisk utvikling. Det som kan bidra til å snu utviklingen, er at fiskere i Måsøy nå kan delta i det kommersielle fisket på kongekrabber. En flott regelendring for Måsøy kommune.

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - utgave 1 - 2018