Norsk Fiskerinæring

utgave 1 - 2018

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/936948

Contents of this Issue

Navigation

Page 54 of 143

55 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2018 ferdigsnakka! med Arve Bakken Audun Maråk Audun Maråk har ledet Fiskebåt siden 1990. Få, om noen kjenner fiskernes organisasjoner bedre. Maråk leder et effektivt og svært dyktig sekretariat i Ålesund. Det vil selv de mest ihuga Fiske båt- motstanderne i Nord- Norge skrive under på. (Foto: Therese Tande) Fiskebåt ble etablert i 1946, den gangen under navnet Fiskebåtre dernes Forbund. Den eldste regionforeningen kom allerede i 1906. Fiskebåt ivaretar fiskebåteiernes interesser vis a vis myndighe tene, og har etablert landsomfattende tariffavtaler mellom man nskap og rederier. Fiskebåtredernes Forbund ble en permanent del av Norges Fiskarlag i 1971, og skiftet navn i 2013. Her statsmin ister Erna Solberg på talerstolen under årsmøtet i Fiskebåt i 2017. (Foto: Therese Tande) — Aller først Maråk; Hvor mange fartøyer og rederier organiserer Fiskebåt? — 175 fartøyer og noe færre rederier. — Og hvor stor andel av førstehåndsverdi og fangstkvantum sto disse båtene for i 2017? — Det er vanskelig å svare presist. Begge deler varierer jo fra år til år. Den havgående fiskeflåten over 28 meter står for ca. 75 prosent av førstehåndsverdien og over 80 prosent av landet kvantum. Havflåten utgjør kort sagt ryggraden i norsk fiskerinær ing, og langt de fleste havgående fartøyer er medlemmer av Fiske båt. — Hvorfor må Norges Fiskarlag omorgani- seres? — Fiskarlaget er tungrodd og fungerer dårlig i forhold til de medlemsavgiftene fiskerne betaler. En stor andel går til faste kostnader, og for lite til tjenesteproduksjon for medlemmene. Likefullt har fis kerne totalt sett hatt godt gjennomslag for sine synspunkter, både fordi flåteleddet i stor grad står samlet, men også på grunn av Fiskarlagets histo- riske «goodwill». Men vi kan ikke basere oss på historien. Fiskarlaget må omorganisere for å bruke ressursene optimalt, både de menneskelige og de økonomiske. Fiskere som satser og finansierer organisasjonen må få større innflytelse, og i tillegg må Fiskarlaget bli mer operativt. — Hva vil etter din mening være den beste løsningen for ny organisasjonsmodell? — Heldigvis stemte flertallet på fjorårets Lands- møte for det fremlagte forslaget. Denne modellen blir bra om vi får til en effektiv arbeidsdeling og reduserer antall kontorer i Fiskarla get. I det ligger også at laget må delegere en del av arbeidsop pgavene til de tre fremtidige medlemslagene. — Hvorfor stemte lands- møtedelegatene fra Nord-Nor- ge imot at hver av de tre delene skal ha 1/3-del av stemmene hver? — Ikke alle i nord ønsket å stemme imot. Men flertallet fra nord kjente ikke sin besøkelsestid. Det tror jeg de gjør i dag. Ytter- ligere utsettelser er uheldig for den videre pro- sessen.Tredelingen gir god uttelling for Fiskar- laget Nord og Fiskarlaget Sør, er demokratisk og vil gi Norges Fiskar lag større legitimitet. — Ble du skuffet, overrasket eller forban- net over resultatet på Landsmøtet? — Det er lett å svare på. Jeg ble ikke skuf- fet, jeg ble ikke overrasket og jeg ble heller ikke forbannet. — Frykter du at organisasjonsprosessen enda en gang vil stoppe opp? — Nei, jeg er optimist. Til slutt finner vi en god løsning, blant annet fordi alternativet til fyl- kesfiskarlagene er verre. — Nordpå kan man kanskje akseptere at Fiskebåt får 1/3-del av innflytelsen, men bare om dere dekker en større andel av utgif tene til Norges Fiskarlag. Hva sier du? — Hvert med- lemslag bør kunne dekke sine egne kostnader. Vår med- lemmer står allerede for 2/3-deler av finansi- eringen. Da skulle det bare mangle at vi ikke får minst 1/3-del av innflytelsen, les antall stemmer på Landsmø- tet og i Landsstyret. Svaret på spørsmålet gir seg selv. — I Nord-Norge blir det også sagt at stemningen kan snu dersom det blir vedtatt at Fiskebåt ikke kan organisere kystbåter. Det må settes en nedre grense på f.eks. 30 meter for de båtene som kan stå tilsluttet Fiskebåt. Hva er din kom- mentar? — Ganske enkelt at Fiskebåt ønsker å orga- nisere den havgående flåten. Når det er sagt, er Norges Fiskarlag er enda en gang inne i en opprivende organisas jonsdebatt. Til Landsmøtet i fjor høst fremmet Landsstyret for slag om en tredeling av organisasjonen i Fiskarlaget Nord, Fis karlaget Sør og Fiskebåt, og der hvert ledd skulle ha 1/3-del av stem- mene i Landsmøtet og Landsstyret. Det siste stemte imidlertid delegatene fra Nord-Norge imot. I øyeblikket er altså sluttresul tatet høyst usikkert. Nordpå har det vært antydet som en mulig løs- ning at Fiskebåt dekker en større andel av finansieringen av Norges Fiskarlag og at det settes en nedre lengdegrense for hvilke båter Fiskebåt kan organi- sere. Vi har snakket med adm. direktør Audun Maråk i Fiskebåt om hvordan han ser på situasjo nen.

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - utgave 1 - 2018