Norsk Fiskerinæring

utgave 1 - 2018

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/936948

Contents of this Issue

Navigation

Page 22 of 143

23 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2018 havres sursloven. Dette spørsmålet skal Kystens tankesmie nå bringe inn til Stortinget kontroll- og konstitusjonskomite for å få en avklaring av om fiskeripolitikkens praktisering er i tråd med lovgivers intensjoner. Tromsø januar 2018 Professor Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole, Norges Arktiske Universitet og styremedlem i Kystens tankesmie AS Svar: Redaktøren liker ikke haleheng, men lar likevel nf's blå få svare på det direkte spørsmålet. Når det påstås at Torbjørn Trondsen har bestemt seg for at «fiskeflåten helst bør bestå av sjarker og kystfiskefartøy i små fiskerisamfunn langs kysten», bygger det utelukkende på hans mange og engasjerte debattinnlegg gjen- nom flere tiår. Det er vanskelig å tolke Trondsen anderledes enn at trålerflåten er et nødvendig onde som bør begrenses mest mulig i antall fartøyer og kvoteandeler. Han fremstår i alle sam- menhenger som en motstander av dagens strukturpolitikk og som en talsmann for kystflåtens interesser — særlig fartøygrup- pene under 21 meter. Herr redaktør: Fiskerne er de beste fiskerne Fiskere er de beste til å fiske. Og at det er fiskerne som fisk er, er det beste for fiskeriene. Så enkelt er det! Selv om «Norsk Fiskerinæring» bruker mange sider på å prøve og skyte ned argu mentene for en fiskereid flåte. Forsøket i forrige nummer av bladet ender med en skivebom. Hvem som eier fiskeflåten er avgjørende viktig. Et mangfol- dig, spredt og lokalt eierskap vil være til det beste for næringen, markedene og samfunnet. Vi vet fra andre deler av nærings- livet at lokale eiere er mer lojale og mer utholdende også når bølgedalene kommer. De er også i større grad mer villige til å gi tilbake til lokalsamfunnet både som arbeidsgivere og samfunns- aktører. Nesten alt av overskuddene til de lokale fiskebåtrederne går tilbake til og holder liv i næringsliv og lokalsamfunn langs kysten. Slik vil det ikke være om større aktører med avstandsei- ere kommer inn. Fisker/maskinist Vidar Holm og daglig leder i Pelagisk forening, Mariann Frantsen, tar sterkt til motmæle mot artikkelen i forrige nummer, der «Norsk Fiskerinæring» argumenterer for at alle bør kunne eie fiskebåter, ikke bare aktive fiskere. (Foto: privat/Kristin Tande) De siste par årene har offshore-rederiene vaklet — og til dels falt. Dette har skjedd samtidig som annet næringsliv, politikere og økonomer gang på gang har stått opp for rederiene fordi de har fryktet oppkjøp fra store utenlandske eller nasjonale eiere. BI-professor og næringsklynge-nestor Torger Reve sa på en konfer anse på Sunnmøre i fjor sommer at «det er en fordel med lokalt eierskap. Lokal klynge har en annen styrke med lokale eiere». Klynge-effektene er de samme i fiskeri som i offshore. Et mang fold av eiere og bedrifter som samhandler innen alle deler av verdinettverket, gir levende næringer og skjerpet konkur- ranse. Dette tvinger frem utvikling og innovasjon til det beste for fiskerinæringen i hele sin bredde. For å oppnå sunn konkur- ranse kan ikke for mange av aktørene ha samme eier. Dette gjør også at vi er kritiske til integrerte selskaper. Med utenlandsk eierskap til fiskeindustribedrifter blir vi enda mer skeptiske. Det har skjedd på Island der noen få store, inte- grerte selskaper har tatt kontroll over fisken og verdiene, mens lokal samfunnene blir liggende igjen som fisk på tørt land. Som i Isafjordur, der antall landet tonn stuper. Det samme gjør antall innbyggere. Når redaktøren i «Norsk Fiskerinæring» hevder at alle bør kunne eie en fiskebåt enten man er aktiv fisker eller ei, kan det umulig bunne i noe annet enn ønsket om å få tak i utbyt- tet. Slik det er i dag, er det aktive fiskere som i første omgang får over skuddet. Men vi ser at overskuddene blir pløyd inn i lokalsamfun nene i form av støtte og handel, sysselsetting og skatteinntekt er. Målet i fiskeripolitikken må være å beholde mangfoldet av aktører i fiskeflåten, ikke å kvele den ved å heve kvotetakene og redu sere antall fartøyer, mener Holm og Frantsen.

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - utgave 1 - 2018