Norsk Fiskerinæring

utgave 1 - 2018

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/936948

Contents of this Issue

Navigation

Page 102 of 143

103 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2018 bruke droner, men det kan tenkes at de er litt sårbare. For det første kan det være tungt å bære disse laserne, og dessuten tror jeg vær og vind kan by på utfordringer. Så fly egner seg best, etter min mening. Haakon Bryhni mener at metoden de benyttet i forsøket på starten av 2000-tal- let kan ha relevans i dag. — Det har vært en enorm teknologisk utvikling siden den gang. Blant annet har prosessorene ti ganger bedre regnekraft. I til legg finnes det bedre lasere som er mindre ressurskrevende. Det hadde absolutt vært interessant å gjennomføre et lignende forsøk med det utstyret vi har til rådighet i dag, forteller han. Bruk av laser for observasjon av fisk i havet er ikke bare relev ant for forsknin- gens skyld. Det kan også være relevant for fis kerne med tanke på å finne og vurdere fiskestimer. Det har de siste årene vært gjennomført forsøk i Danmark der målet har vært å finne ut om bruk av droner kan gjøre det lettere for fiskerne å lokalisere fiskestimene, for på den måten å gjøre fisket mer effektivt og lønnsomt. I tillegg kan det bidra til å skåne miljøet da hurtigere lokalisering av fiskestimene kan gi kortere tid på sjøen og dermed begrense drivstofforbruket. Nyttig for målinger ved overflaten Olav Rune Godø er tidligere ansatt i Havforskningsinstituttet og var en av dem som var sentral i det nevnte forsknings- prosjektet på starten av 2000-tallet. Han mener metoden har noe for seg den dag i dag for å bestemme størrelsen på de pelagiske artene. — Mange pelagiske arter, i våre områder særlig makrell og til dels også sild, står periodevis høyt i sjøen. Dermed vises de ikke på ekkolodd. For å kartlegge den andelen som er nær overfla ten, kan metoden med bruk av lidar gi oss nyttig in- formasjon. Det ideelle er en kombinasjon av de to metodene. Ved å kalibrere resul- tatene fra ekkolodd og laser, kan man få sikrere anslag. I tillegg er det jo en fordel at bruk av laser fra luften gjør det lettere å dekke store områder, forteller Godø. — Hvorfor har ikke metoden vært mer benyttet til nå? — Jeg tror det har å gjøre med særlig to faktorer. For det første er det svært kostbart å leie fly til dette formålet. I tillegg var teknologien litt umoden til å begynne med. I løpet av de siste årene har det imidlertid skjedd store teknolo- giske fremskritt. Blant annet er det mulig å bruke droner, noe som er klart billigere enn å bruke fly. — Når det gjelder droner; kan det være utfordringer knyttet til vær og vind? — Etter mitt skjønn er det ikke større værproblematikk knyttet til bruk av droner enn ved bruk av fly. Dronene kan nok ikke brukes i all slags vær, men det vil jo være tilfelle for flyene også fordi registre- ringer blir mindre pålitelige i dårlig vær. Godø legger til at det har vært gjort forsøk med bruk av lidar blant annet i Danmark og USA. Han tror det er et tids- spørsmål før denne metoden tas i bruk av enda flere: — Bruk av lidar fra luften er en me- tode med stort potensial. Med adekvat operasjonell teknologi tilgjengelig til en akseptabel pris, vil dette kunne være et nyttig tilleggsverktøy for å over våke bestandene. En utredning av Havforskningsinsti- tuttets framtidige infrastruk turbehov for innhenting av marine data fra 2015, som Godø var med på å utforme, peker også på at droner og fly kan være en effektiv måte å observere fisk nær overflaten. I norske farvann er det spesielt aktuelt for makrell, som har en vid utbredelse og van drer hurtig. Det trengs imidlertid en ut- vikling av dronebasert lidar som kan gjøre arbeidet sammen med forskningsfartøy. Ifølge rapporten har Norge kompetansen til å forestå denne utviklingen, og metoden vil kunne implementeres innen 2025. Så får fremtida vise om denne me- toden bidrar til sikrere anslag og større grad av enighet om størrelsen på de pe- lagiske bestand ene. Hva som uansett er sikkert, er at de resultatene man kommer frem til i dag er alt for usikre. Et lidargram etter prosessering. Diagrammet tegner fordelingen av makrell i dypet på samme måte som et ekkolodd. Fargen illustrerer tettheten. (Ill: Havforskningsinstituttet) Tidligere havforsker Olav Rune Godø ved HI deltok i forsøkene med lidar tidlig på 2000-tallet. Han tror det bare er et tidsspørsmål før denne metoden for alvor blir tatt i bruk til å beregne fiske bestander. (Foto: Thv jr.)

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - utgave 1 - 2018