Norsk Fiskerinæring

Utgave 11 - 2017

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/916110

Contents of this Issue

Navigation

Page 73 of 155

74 "Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2017 Nordre Bjørnsund rundt 1960. Her ser vi rett ned på Tandebryggene. Det hvite anlegget til venstre for disse er Skarsbøbryggen, der det var full aktivitet på denne tiden. Det hvite huset opp bakken til høyre for Tandebryggene er butikken på Nordre Bjørnsund, som ble drevet av Thorvald Tande sr. helt frem til 1971. (Foto: Johan Linde) O. Skarsbø fyller 100! I 1918 bestemte Sigurd Skarsbø seg for å sette spor — på øya Nordre Bjørnsund i Romsdal. Femti år senere bestemte sønnen Oskar seg for å satse på land — i Har- øysund like innenfor. Sønn og sønnesønn Odd fører arven videre og tar villig imot alt svøm- mende og bunnkrabbende som den lokale flåten har fått opp av havet. Og nye båter kommer til. Øybedriften som gikk i land Felles opphav på Nordre Bjørnsund gjør at vi i «Norsk Fiskerinær ing» unektelig opplever en litt større nær- het til romsdalsbedrif ten O. Skarsbø AS enn de andre virksomhetene i jubileums- rekken. Derfor velger vi også en litt annen innfallsvinkel: Vi ender etter hvert hos ledelsen av bedriften av i dag, men begynner med å kontakte Sigmund Skarsbø i Spania. Han kjenner bedrif- ten både fra Bjørnsund-tiden og fra de første årene på fastlandsgrunn i Harøysund. Bruket på Bjørnsund Skjønt navnet Skarsbø er vit- terlig fra fastlands-Fræna. — Sigurd Skarsbø ble født på en liten fjellgård i Sandsbukta i Fræna kom- mune i 1890. I 1907 kom han til onkelen sin, Oliver Olsen, som var væreier på Bjørnsund for å gå i lære, forteller sønnesønn Sigmund Skarsbø. Denne læreperio- den fant altså sted på det vi i dag kaller Tandebrygga. I 1907 var Sigurd Skarsbø 17 år, og etter 11 år under onkel Oliver ville han starte for seg selv. Det skjedde i 1918 og er hundre år siden. Sigmund kan fortelle om en gründer med både pågangsmot og humør. — En dag hørte han noen som ropte på han i havna. Det var en som ville låne penger til å kjøpe seg agn til lina si. Det fikk han, og Sigurd glemte det hele til en dag mannen ropte på nytt. «Sigurd vil du ha pengene tilbake, må du kjøpe fisken min». Det var selvsagt en sunnmøring, forteller Sig-

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 11 - 2017