Norsk Fiskerinæring

Utgave 11 - 2017

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/916110

Contents of this Issue

Navigation

Page 112 of 155

113 "Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2017 Eidesen-utvalget og det forløpet? — Nummer en: Alt for kort høringsfrist. Det er en skam av fis keriministeren å kom- me med en høringsfrist midt i hardeste fiske sesongen, når folk ligger 200 mil vest av Irland og tråler kol mule. De har jo ikke peiling inni Oslo på hva de holder på med. Et år med høringsfrist og seminarer skulle vi hatt. Så viktig sak er dette. — Har du ellers gjort deg opp tanker om fiske- riministrene du har måttet forholde deg til? — Det ser jo ut til at Sandberg klarer seg bra, av en eller annen merkelig grunn. Han har i hvert fall et språk fiskerne skjønner. Så kan han likevel ha dumme meninger i enkelte ting, og risikere å gå skoene av seg. Men hun Harstad-jenta, Elisabeth Aspaker, var jo ikke bedre. — Hva med oppsplittin- gen av fiskeriorganisasjo- nene, med Kystfis karlag og Pelagisk Forening utenom den store folden? — At Fiskebåt ble splittet, ser jeg i alle fall ikke som den helt store katastrofen. Også de som gikk over til pelagisk foren ing er jo med på å påvirke. Det viktige er å hoste opp gode løsninger og å få politikerne og depar- tementet informert om hva fiskerne mener er de beste løsningene. — Og hva synes du om utviklingen innen struktu- rering av flåten? — Der hadde vi nylig en kinkig sak. Da det var snakk om å øke til kvotetaket i ringnot til 850 basistonn, hadde Austevoll Fiskarlag møte i gamlebutikken i Bek- kjarvik for å avgjøre hvor vi sto hen. Da fikk laget et rush av mannskap som meldte seg inn. Da det ble knapt flertall for 650 tonn, altså å beholde kvotetaket som det var, meldte noen av disse seg ut igjen. Men landstyret tok ikke hensyn til med- lemsmassen. Jeg regner med at det var snakk om en hestehandel av det slaget vi risikerer mer av nå. Men det er jo ikke alltid vi får det slik som vi vil. Motgang med mening Samtalen med Øystein Rabben foregår stort sett på gjestgiveriet i Bekkjarvik. Snart venter stor skipsdåp, men vi rekker en kjøretur på øya, forbi gamlelåven, barndomsheimen og huset Øystein Rabben fikk bygd selv. Men også forbi Rabben Egersund, Hordafôr og ulike viker der det nesten alltid er kilt inn noen små eller store fiskefartøy — og så helt ut til Salthella med den store moloen og den planlagte fis- kerihavnen der. Dette er det dynamiske utk ant-Norge. — Man peker gjerne på fiskeriene for å forklare at man har fått det til i Austevoll. Men det som var utslagsgi- vende var rett og slett at fis- keriet ikke ble bygd ned i dår- lige tider. På Fjell og Karmøy fikk de bro og kunne pendle. I Austevoll var det å holde seg til båtene de hadde uten å hyle på staten. Når det så ble gode tider igjen, hadde de både kompetansen og de gamle båtene i behold, sier Øystein Rabben. Vi rekker også innom gamlenaustet, som har overlevd ulike tider. Nå tenker eier Øystein Rab- ben det er tid for en ryd- deinnsats, og samtidig greit med tid til å fiske med den 22 fots Tobias-sjarken utenfor. — Jeg går ut med garn, dorg og ruse. I går fikk jeg en flott breiflabb i garnet; middag til hele familien. Og masse makrell som jeg file- terte. Jeg er flink til å steke fisk, svarer han på spørsmå- let om han også gir seg i kast med selve fiskemiddagene. Øystein Rabben kommer ver- ken til å slutte og fiske eller å ha sine meninger, tanker og bekymringer om fiskerier og næring. — Man kunne jo sett på fisken som kull i en gruve. Som man lønner arbeiderne som tar ut kullet, kunne fis- kerne fått fast lønn for å fiske — uten at fisken ble priset i det hele tatt. Landindustrien eide kvotene og fartøyene ble avskrevet som mas kiner i landbedriftene. Da kunne industrien sovet og vært fornøyd. Heldigvis er fis- kerne fremdeles selvstendig næringsdri vende, og vil ha lott og en pris på fisken. De eier fisken til den er levert. Og det er bra! I 2015 kom den 21. utgaven av fiskerisogekalenderen for Austevoll med historier og mange flotte bilder. I mars i år kom den 23. utgaven. Pris: 100 kroner. — Dette arbeidet er bare skøy, sier mannen bak — Øystein Rabben. Gjennom et langt liv som fisker, bas og skipper er Øystein Rabben vant til større båter enn denne. Men nå, som pensjonist, er han ute så ofte han kan for å dra litt kokefisk til middag. Og når han ikke er ute på havet, sysler han gjerne med lokalhistorik. Ingen vet mer om fiskerienes utvikling i Austevoll enn han.

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 11 - 2017