Hjem og Skole

Hjem og Skole Utgave 3 2017

Hjem og skole presenterer aktuelt skolestoff for foreldre og lærere, og dekker grunnskolen fra 1. - 10. trinn.

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/904330

Contents of this Issue

Navigation

Page 24 of 35

Hjem og Skole 3/2017 25 KRISTINS SPALTE KRISTIN OUDMAYER: Forfatter av bøkene Fordi jeg fortjener det? Du er viktigere enn du tror og Mobbeboka. Jobber til daglig som fagan- svarlig for Du kan være Den ene i UNICEF Norge. Er en aktiv samfunnsdebattant, blogger og holder foredrag om mobbing. RYKTESPREDNING «Vi sprer jo ikke rykter direkte, da – vi bare snakker om det som har skjedd og oppdaterer hverandre. Og kanskje vi sender videre bilde av noen som hooker på fest.» Jente, 15 år Ryktespredning starter ofte med informasjon og fakta, som blandes sammen med ting man tror kan ha skjedd – eller synes hadde vært kult hadde skjedd. Men det er også viktig å huske at rykter kan være falske, og satt sammen av ting man har funnet opp, og som ikke har noe med virkeligheten å gjøre. Noe annet som kjennetegner rykter, er at de ofte har noe fascinerende ekkelt, skummelt, sjokkerende eller annet helt utrolig ved seg. Faktorer som gjør at folk, enten de er unge eller gamle, blir grepet av det som blir fortalt og får lyst til å fortelle det videre. De fleste av oss liker å være gode historiefortellere, og nyter tilbakemeldinger på en god historie. Tenk bare selv på følelsen det gir å se nik- kende hoder, sjokkerte ansiktsuttrykk eller ansikt som vrenger seg i vemmelse. Effekten av å spre et rykte, kan ha samme effekt som langvarig mobbing og gi alvorlige, uforutsette konsekvenser som utestengning, latterliggjøring og baksnakking. En jente på 13 tok kontakt med meg rett etter at hun hadde begynt på ungdomsskolen, og var svært fortvilet. Hun fortalte at hun allerede etter tre uker på den nye skolen opplevde å bli å bli kalt hore og «løs», og ved flere an- ledninger fikk slengt etter seg kommentarer som at «det er hun som ligger med alle gutta» og «går det an å se mer horete ut enn henne, eller?» Hun opplevde også ikke å bli invitert på fester og i bursdager slik hun pleide, og følte seg en- som og alvorlig deprimert. Sammen med moren klarte vi å nøste opp i hvor historien begynte. Det viste seg at en gutt hun hadde vært svært forelsket i og sammen med, hadde slått opp med henne og fortalt en venninne at hun var lett å komme i trusa på og at han hadde vært sammen med henne bare for å se om hun var villig til å ha sex – noe de også hadde hatt. Denne historien hadde venninnen fortalt videre. På en lukket facebookside som kåret de deiligste på kullet i jentas hjemby, la noen av disse vennene i løpet av sommeren ut en kommentar til et bilde av jenta, hvor de skrev: «Dette er jenta det er lett å komme i trusa på, og hvis du vil ha deg noe, burde du stemme på henne. Hun har allerede ligget med over 10 styk- ker. Du kan være den neste vinneren. Denne hora vil ikke du ha på din fest.» I løpet av sommeren nådde disse ryktene flere hundre jevnaldrende ungdom- mer gjennom sosiale medier – med det resultat at da hun begynte på ungdoms- skolen, var det allerede mange som visste hvem hun var. Jenta fikk en tøff start på ungdomsskolen, og slet lenge med å få seg nye venner på grunn av disse ryktene. På et tidspunkt var jenta så ulykkelig at hun ønsket å bytte skole. Akkurat denne historien endte heldigvis ikke slik at det ble nødvendig. Jenta fikk god hjelp, og stemningen i klassen endret seg. Litt å tenke på som kan være fint å snakke med barna om: • Tenker du på dette før du forteller en historie videre? • Den som utsettes for ryktene bør få greie på det som skjer, slik at de får anledning til å stoppe dem. Hvis du synes det er vanskelig å gjøre det selv, snakk med en voksen eller noen andre du stoler på som kan hjelpe deg å fortelle.

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Hjem og Skole - Hjem og Skole Utgave 3 2017